BREIVIKA: Som et ledd i sin doktoravhandling skal hun nemlig forske på innflytterdialekter i Tromsø, og hvordan de påvirkes av og påvirker tromsødialekten.

– Det er jo ikke noe nytt at folk flytter til Tromsø, men det har ikke vært forsket på hva som skjer med dialektene til innflytterne tidligere, sier Sætermo til iTromsø.

Bevisst forhold

I første del av undersøkelsen sin, samler Sætermo inn svar fra frivillige bidragsytere. Denne delen skjer på nettet i form av en spørreundersøkelse.

– Noen har et bevisst forhold og forsøker å holde på dialekten sin. Dette er ting man blir å svare på i den første delen av undersøkelsen, forklarer Sætermo.

Sentralt i undersøkelsen hennes står også familien, noe som kommer fram i undersøkelsens andre del. Der skal hun følge fire familier fra forskjellige områder.

INTERESSERT I Å DELTA? Ta undersøkelsen her

Arver språk

– Der blir jeg blant annet å se på hvordan språk- og identitetsforhandlinger foregår, ikke bare i, men også utenfor hjemmet, og hva det får å si for barnas språkvalg, forklarer Sætermo.

Hun vil også se nærmere på hvordan språkholdninger i Tromsø påvirker innflytternes talemål.

– Det er jo ingen hemmelighet at bymål distanserer seg og skiller seg fra de omkringliggende dialektene.

Selv er hun også en innflytter, men etter ni år i Ishavsbyen føler hun seg kanskje mer som en tromsøværing enn en altaværing.

Språknormer

– I møte med byens språknormer har jeg nok endret mye på min egen dialekt, uten at det er noe rett eller galt i det. Slik blir det bare, sier Sætermo.

Ifølge doktorkandidaten finnes det nemlig ikke ”rett eller galt” når det gjelder talemålet.

– Jeg er ikke ute etter noen ”rett” eller ”pen” språkbruk. og det er ikke mer ”riktig” å holde seg til én dialekt enn det er å snakke flere dialekter, påpeker Sætermo.

Hun mener imidlertid at det er på høy tid med en studie som hennes.

– Språkbildet i Tromsø endrer seg fort, og da trenger man en egen studie om talemål i Tromsø, avslutter Sætermo.