Og dette måtte vel være blant de modigste menneskene i Tromsø by på den tiden, for «Vajgatsjs» besøk var nemlig forbundet med fare. Derfor summet to gummibåter fra Greenpeace rundt den 150 meter lange kolossen for å demonstrere mot at båten i det hele tatt hadde sluppet inn i landet.

Overraskende

Knut Gussgard, direktør i Statens Atomtilsyn, beroliget imidlertid de oppmøtte.

– Om bord er en overraskende moderne atomreaktor. en er meget sikker. Frykten for en eventuell atomulykke mens skipet ligger ved kai her i Tromsø, er oppkonstruert og i høyeste grad hypotetisk, sa Gussgard til Bladet Tromsøs utsendte medarbeider, Knut Sollid.

3. verdenskrig

De fleste vår journalist snakket med ønsket båten velkommen og ristet bare på hodet av hysteriet.

– Man skulle tro at 3. verdenskrig hadde brutt ut og at Tromsø var midtpunktet i det hele, sa skipsmegler Lars Otto Holm.

Ishavsskipper Steinar Jakobsen kunne nok tenkt seg å ha hatt tjenestene en slik isbryter kunne levere i bakhånd.

Fordeler

– Jeg skulle ønske at båten kom under annet flagg. Dette er et fartøy Norge skulle ha hatt, mente han.

Frp-politiker Martin Brynjulfsen så også bare fordeler.

– Kanskje settes den inn for å holde nordøst-passasjen åpen. Det vil gi fordeler for nordnorsk næringsliv.

«Vajgatsj» var i 1990 en av Murmansk Shipping Companys seks atomdrevne isbrytere som selskapet håpte skulle bane vei for skip som ønsket å benytte seg av den nordlige sjørute mellom Atlanteren og Stillehavet.

Brann

– Vi har alt som trengs, sa administrerende direktør Vsevolod Beletskij under en pressekonferanse i forbindelse med atombesøket.

Sist vi hørte noe nytt om «Vajgatsj» var i 2011. Da omkom to av mannskapet i en brann som oppsto da skipet befant seg ved munningen av elva Jenisej i Sibir. Mens norske miljøorganisasjoner fremdeles bekymrer seg for atomisbrytere i norske farvann som da «Rossija» i 2013 gikk langs norskekysten på vei til Østersjøen.

Og den globale oppvarminga er i ferd med å gjøre isbrytere i den nordlige sjørute overflødige.

foto
VEPS kalte vi Greenpeaces gummibåter, og i forhold til kolossen i bakgrunnen er kallenavnet absolutt på sin plass. Foto: Knut Sollid