John Pedersen og Charles Jacobsen i bydelsrådet betegner rapporten rundt byggets tekniske stand som et bestillingsverk. Kommunen har ikke på noe tidspunkt tenkt alternativt, men har satt alt inn på riving.
– Gi det til oss
Leder John Pedersen mener at kommunen bør overføre eiendommen til rådet:
– Vi snakker om et byggverk som med enkle midler kan bli funksjonelt. Her sier plan- og bygningsloven at kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering selv om det ikke er mulig å etterkomme dagens tekniske krav.
Pedersen sier at meningen er å bruke brannstasjonen som lager for blant andre Kulta, og som et sted hvor den branntekniske samlingen kan plasseres. For tromsdalingene er det også snakk om å etablere et Arthur Arntzen-sted hvor hans rekvisitter kan oppbevares.
LES OGSÅ: Slik gikk det da 700 barnehagebarn fikk prøve seg som brannkonstabler (For abonnenter)
Økonomien
Hva angår økonomien, sier Charles Jacobsen dette:
– Brannforeningen har 220.000 kroner til rehabilitering. Bydelsrådet kan også tilgodese prosjektet med midler. Videre har kommunen satt av 1,5 millioner kroner til rivingen. Men når bygget er borte, vil det bli nødvendig med støyskjerming mot Kulta og nye Otium. Det vil koste opp mot en halv million kroner.
– I tillegg betaler kommunen store summer for lagringsplass som Kulta trenger. Dette er midler som på sikt kan spares. I sum blir dette mye penger som kan benyttes i bevaringen, mener Jacobsen.
Annen støtte
John Pedersen sier at han har til hensikt å kontakte Troms Kraft for å høre om deres interesse for bygningen.
– Tross alt var det kraftforsyningen som førte det opp i 1959. Muligens ser de en verdi i å bevare alt.
– Hva angår arbeidet, vil både attføringsmidler, Gutta på Skauen, Fortidsminneforeningen og brannmannskapene stille opp – for ikke å glemme alle nevenyttige i dalen som går inn for bevaring.
I god stand
Arkitekt Fredrik Prøsch har også engasjert seg for å få den gamle brannstasjonen bevart.
– Vi snakker om et bygg i moderne stil hvor det er brukt gode, miljømessige materialer som kobber, teglstein, betong og skifer. Jeg vil betegne bygget som enestående i Tromsø – et bygg som bør tas vare på.
Prøsch presiserer også at Fortidsminneforeningen har vedtatt å engasjere seg mot riving fordi man ser verdien i bygget.
LES OGSÅ: Gørild nekter å la kommunen flytte sønnen hennes hit: – Det er til å miste nattesøvnen av (For abonnenter)
Stor egeninnsats
Pensjonert brannmann Henry Olsen sier at da det ble lagt til rette for en sekundær enhet i dalen i 1981, gikk hele korpset i gang med oppussingen.
– Da var alt i tipp topp stand. Vi hadde sågar en regel om at ingen gikk inn i toppetasjen med sko. Slik var det helt til den nye stasjonen på Stakkevollveien sto ferdig i 2010.
– Etter det har bygget forfalt og ser i dag ut som TV-bildene fra krigsherjede Midtøsten, sier Olsen som er sjokkert over forfallet.
Skal bevares
Varabrannsjef Kaj Christiansen sier at Brann og redning er i ferd med å flytte de gamle gjenstandene til et midlertidig lager. Men om disse får et permanent lokale, gjenstår å se.
Lederen av kommunens byggforvaltning, Frank Nilsen, er forundret over at ikke Tromsdalen bydelsråd har tatt kontakt tidligere.
– Det er lenge siden vedtaket om riving ble fattet. At motstanderne kommer på banen først nå, finner jeg merkelig.
– Men selv om det foreligger et vedtak, kan saken diskuteres. Vi er klare til samtaler, sier Nilsen.