– Hele lønnsveksten vi fikk i år ble spist opp av prisveksten. Null bedret kjøpekraft. 2024 kan oppleves som et bedre privatøkonomisk år, sier seniorøkonom i Handelsbanken, Sara Midtgaard til E24.
I 2023 fikk vi syv rentehevinger. Ved årsskiftet lå styringsrenten på 2,75 prosent. Nå har den nådd 4,5 prosent etter hevingen i desember. At vi skulle nå en så høy rente trodde ikke sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ved inngangen til 2023.
– Flere økonomer ventet i desember 2023 en rentetopp på rundt 3,25 prosent i mars, inkludert dere. Hvorfor gikk det ikke slik?
– Vi tenkte veldig mye på renteøkningene og at det var mye gjeld blant norske husholdninger med flytende renter på boliglånet. Det er lenge siden vi har opplevd veldig høy prisvekst som i stor grad har blitt fulgt av høy lønnsvekst.
Haugland forklarer at for de fleste er forbruket lavere enn inntektene. Hvis inntekt og forbruk øker prosentvis i samme takt så betyr det mer for inntekten.
– Det tenkte vi for lite på, sier hun.
Droppet heving i januar
Haugland mener bildet endret seg i januar da Norges Bank bestemte seg for å ta en rentepause. Det motsatte av hva den europeiske og amerikanske sentralbanken gjorde. Det ga en svekkelse i kronekursen.
– Norge fikk for første gang siden 2005 en negativ rentedifferanse mot en snitt av våre handelspartnere, sier hun.
Høyere rente i et land kontra et annet gjør det ofte mer attraktivt for investorer fordi det kan lede til bedre avkastning. Litt som at folk ønsker høyest mulig rente på sparekontoen.
– Norges Bank begynte å være mer forsiktige enn andre og lot være å heve renten i januar 2023. Det fikk en veldig kraftig effekt på kronekursen, sier hun.
– Burde Norges Bank hevet renten?
– De burde jo det. Hvis de hadde vært mer på hugget i første kvartal kunne de kanskje forhindret mye av den ekstrasvekkelsen vi fikk da.
Haugland sier videre at Norges Bank skrudde opp tempoet på rentemøtet i juni. Da klinket sentralbanken til med en heving på 0,5 prosentpoeng.
– Prisveksten vi hadde viste en sterkere underliggende tendens enn vi håpet på. Norges Bank måtte reagere. Vi fikk rett i at Norges Bank kom til å levere 50 basispunkter på junimøtet. Da skrudde de opp tempoet, noe som var veldig valutarelatert.
Mener krone og lønn blir avgjørende i 2024
Seniorøkonom Sara Midtgaard sier at prisveksten i 2022 i stor grad var preget av importerte prisimpulser og høyere kraftpriser.
– Men nå er det egentlig høyere lønnskostnader og bruttodriftsmarginer som påvirker mye av prisveksten, sier hun.
Hun forklarer det ved at en svak norsk krone fører til bedre marginer for norske industribedrifter. De utgjør frontfaget, og forhandler først ved lønnsoppgjøret. Frontfaget setter rammen for lønningene ellers i samfunnet. Dermed kan en svak krone gi høyere lønninger som folk kan bruke til å kjøpe varer og tjenester. Det kan igjen føre til økte priser.
Ved inngangen til året kostet en euro rundt 10,5 norske kroner. På sitt svakeste bikket prisen 12 kroner. Det skjedde i starten av november.
For ferieglade nordmenn har det vært dårlig nytt, men også for renten. Norges Bank har trukket frem at den svake kronen fører til høyere prisvekst og har derfor brukt rentevåpenet for å redusere differensen mellom styringsrenten i Norge og i utlandet.
– Det er en hårfin balanse før det blir for mye rentemedisin for norsk økonomi. Etter hvert vil man se at prispresset i norsk økonomi dempes samtidig som prisveten i utlandet avtar.
– Vi i Handelsbanken tror første kutt kommer i august, med tre rentekutt totalt sett. Utviklingen neste år vil i stor grad avhenge av valutakurs og internasjonale sentralbanker. Selvfølgelig også at realøkonomien holder seg. En viktig antagelse er at ledigheten holder seg og ikke stiger veldig raskt, sier hun.
Venter boligprishopp
Begge økonomene er samstemte i at vi får en oppgang i boligprisene neste år.
– Boligmarkedet har holdt seg overraskende bra i 2023. Hvis vi ser inn i spåkulen for 2024 er det fortsatt mye usikkerhet, men en ting vi vet er at det kommer for få nye boliger, spesielt i Oslo og Bergen. Vi vet at tilbudssiden begynner å bli et problem, sier Midtgaard.
Kjersti Haugland sier DNB Markets venter en liten nedgang i boligprisene før de igjen tikke oppover.
– Vi har en prognose som tyder på litt fall i vinter sesongjustert. Det vil stabilisere seg til våren, også skal vi opp igjen etter det.
– I desember 2024 tror jeg prisene er to til tre prosent høyere enn de er nå. Etter det tror jeg prisene vil stige 4–5 prosent i 2025. Det vil være starten på at boligprisene stiger mer solid, sier hun.
DNB-topp: – Vi begynner å se lyset i enden av tunnelen