På Gullsmed Kristiansen har de tatt Norges Handikapforbunds (NHF) tilbakemeldinger til etterretning. Da forbundet kartla sentrum i 2009, i forbindelse med at Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft, hadde de ikke rampe. I dag kan derimot Merete Krohn, leder i NHF Tromsø, trille greit opp til inngangspartiet.

– I 2009 sjekka vi status for hvor man kom inn døra som bevegelseshemmet. Vi valgte å først fokusere på muligheten til å komme inn inngangsdøra, og så se på det innvendige etter hvert, forteller Lizett Ulrika Skottestad, regionkontorleder i NHF Nord-Norge.

– Av de 120 inngangspartiene på publikumsrettede bedrifter vi kartla, kom man seg inn på egenhånd på ni steder, legger hun til.

- Oppleves nedverdigende

NHF ønsker at bevegelseshemmede skal kunne komme seg inn på egenhånd, uten å måtte ringe inn til butikken, være avhengig av hjelp til å åpne døra, eller at en midlertidig rampe må hentes fram.

– Mange vil gjerne hjelpe, men man vil gjerne klare å komme seg inn selv – og det å bli løftet oppleves nedverdigende for mange, sier Skottestad.

Ønsker seg flere

NHF valgte etter kartleggingen å klage flere av bedriftene inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Nå – syv år etter – har NHF tatt en rundt for å se hvor det har skjedd endring. De har skaffet et overblikk over tilgjengeligheten i sentrum og er fornøyd med dem som har tatt grep, men skuffet over at det ikke er flere av dem.

– Vi ser hvor langt inne det sitter for en del virksomheter å gjøre noe. Det krever en holdningsendring hos dem som driver. Dessuten koster det penger, og det sitter nok langt inne for en del å investere i en permanent løsning – særlig dersom man først har brukt penger på en midlertidig løsning, tror Skottestad.

Flere har tatt grep

Både Krohn og Skottestad roser flere virksomheter som har tatt grep – både Knoll og Tott, Burger King, Bardus, Den katolske kirke, Mathallen, T Tapas, Turist Shop, Suvi, White og PM.

– Men en del plasser burde de investert i en elektrisk døråpner. I tillegg finnes det plasser der man kommer seg inn, men der man ikke kan spise. Eller plasser der de har kjempebra handikaptoaletter, men man ikke kommer seg inn, sier Skottestad og Krohn.

Investering

Kvinnene ønsker å understreke at det ikke bare er rullestolbrukere som har bruk for ramper.

– Folk med barnevogner, folk med rullator, folk med tunge trillekofferter. Bedriftene kan se på det som en investering i flere kunder, mener de.

– Kjøpesentrene er veldig godt tilrettelagt for bevegelseshemmede, og da taper sentrum i konkurransen.

Skuffende

NHF synes det er skuffende at det ennå er mange bedrifter som ikke har gjort noe, eller nok, for tilgjengelighet, og minner om at det ofte kan være snakk om enkle og billige grep.

– Man kan begynne med å fokusere på det som er enkelt, og så ta større ting på sikt. Mange tror nok at det er dyrere enn det egentlig er, tror Skottestad.

I februar skal NHF avholde et dialogmøte med Tromsø kommune – både politikere og administrasjon, samt næringslivet i byen, der de skal ta opp problemstillingene bevegelseshemmede møter på i sentrum.