– Jeg har veldig liten tro på at kommunen vil spare noe som helst på vedtaket. Vi går tilbake til et system som vi hadde før, med små, nedbrutte enheter uten samhandling, sier saksbehandler Synnøve Bjørkås Limstrand.
Hun peker på at kommunen tidligere hadde et system der hver enhet i omsorgstjenesten selv vedtok om de kunne – eller ikke kunne – gi hjelp til de pleietrengende.
Heller ikke i dette systemet var det ifølge de ansatte god nok økonomistyring, i tillegg til at det var veldig vilkårlig.
Systemet ble avskaffet da det viste seg at det var store forskjeller internt i kommunen, og at hjelpenivået var avhengig av hvor man bodde.
«Tålte ikke dagens lys»
Ressurssenter for omsorgstjenester (RO) gransket praksisen og dømte den nord og ned.
– Det gamle systemet tålte ikke dagens lys. Nå vil man innføre det på nytt. Hvorfor? spurte rådgiver Katrin Reil Conradi.
Tildelingskontoret ble etablert for å gi likeverdig omsorg over hele linja.
– Det er en grunn til at brukerorganisasjonene ikke ønsker nedleggelse. De frykter at man får tilbake et system der man ikke lenger får omsorgen man har rett til, sier tillitsvalgt i Sykepleierforbundet, Daniel Brox.
«Bukken og havresekken»
Kongstanken bak systemet politikerne ønsker å innføre, er at omsorgsvedtakene skal fattes av dem som jobber direkte med brukerne.
Dette advarer Brox mot.
– I Danmark, som politikerne gjerne bruker som eksempel, er det forbudt at de utøvende tjenestene er dem som også tildeler tjenester. Man ønsker noen som er uhildet til å fatte vedtak, ellers blir det som om bukken skal passe havresekken, sier han.
Elin Albrigtsen, rådgiver, sier at kommunen uansett hvem som har det økonomiske ansvaret ikke kommer seg unna forvaltningsloven, samt helse- og omsorgslovgivningene.
– Folk i dag kjenner sine rettigheter og vet hva de har krav på. Derfor stilles det strenge krav til både juridisk og omsorgsfaglig kompetanse i kommunen slik at lovens bokstav oppfylles.