– Er noen kjent på Sjursnes?
Anders Vråberg henvender seg til letemannskapene sine, akkurat nå syv personer og to hunder som har stilt opp utenfor Fagernes Vertshus. De er ivrige etter å delta i leteaksjonen etter Leina. Alle er der frivillig og fordi de bryr seg.
Helgas aksjon er bare den ferskeste innsatsen i en vedvarende leteaksjon som har vart siden 21. februar.
– Klokka halv tre. Slikt husker man, sier Vråberg om øyeblikket da Leina og Aily kom bort fra ham på Ramfjordmoen.
– De jaget hare, men ble jaget bort fra området. Da stakk de. Det er ofte noe slikt som kan utløse en reaksjon, forklarer Vråberg.
Savnede hunder er vanligere enn de fleste tror. Jakthunder, som vorstehere, er særlig utsatt.
LES OGSÅ: Nå har de endelig funnet hunden Aily (5)
Aily kom tilbake
– De skal jo være selvstendige og søke vidt. Det er vanskelig å jakte rype i band. Men selv om det er mange hunder som forsvinner, så finner jo de fleste tilbake igjen, sier Vråberg.
Det gjorde Aily som kom til rette igjen den 12. mars–19 dager etter at hun forsvant. Hun fant tilbake til det samme området som hun og Leina stakk av fra.
– De har jo en slags innebygd GPS. Og hun kom vel tilbake fordi hun var klar for å komme hjem og lei av å være rømling, ler Vråberg.
Aily var naturlig nok utmagret da hun kom til rette og veide bare 18,9 kilo. Siden hun kom hjem har hun lagt på seg 11 kilo.
Men det er ikke alle hunder som finner tilbake. Av og til trenger de hjelp. Derfor steller Vråberg i stand leteaksjon både lørdag og søndag. Tidligere har de lett i Tønsvika, mens Breivikeidet er snudd opp ned i letingen. I dag har Vråberg folk fra Tromsdalen til Sjursnes.
Mange snille mennesker
– Jeg har ikke tall på hvor mange som har stilt opp. Hvis du skal ha nøyaktige tall, må jeg sette meg ned og regne. Folk bidrar på forskjellige måter og når de kan. Noen har vært med fra starten, andre har sittet burvakt på kveldene. Vi kunne ikke gjennomført en slik leteaksjon uten dem. Det er mye snille mennesker der ute.
Og hunder. Alaskahuskyen Balder (10) og eieren Siri Kristine Engstad er to av Vråbergs frivillige letemannskaper.
– Dette er jo en hundeeiers mareritt. Selv vet jeg at jeg ville satt stor pris på å få hjelp. Å være medmenneske er å hjelpe, sier Engstad.
Det synes som om det er en utbredt holdning i hundemiljøet.
– Hvor mange hunder har vi vel ikke lett etter? Fordi vi har hjerte for hunder, skyter Trine Saltnes inn.
Å bruke hund i en slik aksjon anser Engstad som en fordel.
Leter etter en levende hund
– Særlig på grunn av luktesansen. De kan finne noe som ligger i snøen som vi ikke ser. Og Balder er en fantastisk sporhund. Han har funnet både børse og mobil i marka.
Balder og Engstad blir tildelt Nakkedalen som leteområde, mens to grupper blir sendt til Sjursnes.
– Bank gjerne på dører og få folk til å sjekke de falleferdige låvene eller skurene sine. Og hold dere unna skråninger. Vi vil ikke lete etter folk også, advarer Vråberg.
Når hunder har vært lenge så borte som Leina, responderer de ikke nødvendigvis lengre på roping og plystring.
– Det fungerer stort sett bare de første par timene. Nå er hun sannsynligvis ganske så sky og trekker unna folk. Det beste folk kan gjøre hvis de ser henne er å bare sette seg ned, ikke gjøre noe og ringe til meg.
At Aily kom tilbake etter 19 dager har naturlig nok vekket håpet hos Vråberg.
– Jeg mener sjansen er stor for å finne Leina. Hunder kan forflytte seg over store avstander og de første dagene da hun forsvant var det betongskare. så hun kan ha gått langt. Vi leter etter en levende hund. Det er ingenting som tilsier noe annet.
– Ho e der ute, og ho e i live. Ho e ei lita tøffa.