Hvert tredje år sender UiT ut en spørreundersøkelse til alle sine ansatte, der de får anledning til å svare på hvor fornøyde de er med arbeidsplassen.
3.341 ansatte fikk arbeidsmiljøundersøkelsen på e-post i oktober i fjor, og 64,8 prosent av de ansatte har svart. Nå foreligger svarene fra 2.166 ansatte. iTromsø har gått gjennom resultatene for hvert enkelt institutt og fakultet.
For noen av dem er resultatet mer nedslående enn hos andre. Av universitetets syv fakulteter er fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultet) det eneste der de ansatte svarer at jobben påvirker helsen deres mer negativt enn positivt.
– Kan være flere grunner
– Vi har en visjon om at arbeidsplassen ikke skal påvirke helse negativt. Det er mål om at arbeidet skal ha helsefremmende effekt. Det er heller ikke entydig hva man legger i dette når man svarer på en slik undersøkelse, så dette med helse på jobb er et vanskelig tema. Men vi har et mål om at folk ikke skal bli syk av å jobbe hos oss, sier avdelingsdirektør ved UiT, Odd Arne Paulsen.
I tillegg til NT-fakultetet, kommer det fram av undersøkelsen at det er ni institutter der de ansatte mener jobben har en større negativ enn positiv påvirkning på deres helse.
– Det kan være flere grunner til at det slår slik ut på undersøkelsen. Det kan være at man har høy belastning i jobben, og at det er en situasjon som vedvarer i for lang tid. Det kan være at folk opplever for høyt stressnivå, eller har for mye å gjøre, og at det ikke er balanse mellom arbeidsmengde og tid på jobb. Det vil vi ikke akseptere, og det vil vi gripe tak i, sier Paulsen.
Vil danne seg en forståelse
– Blir du bekymret over at ansatte på et helt fakultet og på ni institutt mener at jobben påvirker helsa deres mer negativt enn positivt?
– Ja, i den forstand at dette må vi gjøre noe med. Men undersøkelsen er ikke en fasit med to streker under svaret. Det er en måling gjort på et bestemt tidspunkt. Nå må vi finne ut hva årsaken er, sier Paulsen og fortsetter:
– Nå blir det en stor jobb lokalt i disse instituttene og ved fakultetet for ledere, ansatte og verneombud å gå sammen og finne ut hva disse tallene betyr. Vi må finne ut om det har vært en ekstraordinær situasjon, om de har vært underbemannet eller er det kort og godt for travelt? Det må man danne seg en forståelse av, og det kommer ikke fram av undersøkelsen. Det arbeidet starter nå, sier Paulsen og forteller at det skal igangsettes tiltak deretter.
– Men er du bekymret?
– Vi er bekymret i den forstand at vi noterer oss disse tingene, og skal følge opp at det jobbes med på instituttene. Og vi ser disse tingene, og vi skal sørge for at det følges opp.
Her jobbes det mest overtid
Undersøkelsen viser også at mange UiT-ansatte jobber en del overtid hver uke. Verst er det på institutt for farmasi (IFA), der nesten 20 prosent svarer at de jobber mer enn ti timer overtid hver uke. I tillegg svarer nesten 30 prosent at de jobber mellom seks til ti overtidstimer hver uke, mens 40 prosent oppgir at de jobber mellom en til fem timer utover avtalt arbeidstid.
LES OGSÅ: 10 effekter av UiT-etableringen
IFA er i tillegg ett av de ni instituttene der de ansatte opplever at jobben har en større negativ enn positiv påvirkning på helsa.
– Vi ønsker ikke at det skal være slik. Vi ønsker ikke at folk skal jobbe mer enn ti timer mer enn hva som er i kontrakten deres, så det er åpenbart en ubalanse og det må skyldes noe, sier Paulsen.
iTromsø har vært i kontakt med instituttleder Guro Forsdahl. Hun ønsker ikke å kommentere saken og henviser til ledelsen ved UiT. Universitet ønsket i utgangspunktet ikke at resultatet skulle nå offentligheten, men iTromsø fikk etter henvendelse innsyn i undersøkelsen.
– Vi forholder til lovene som gjelder, og klagenemnda har avgjort at dette skal være offentlig tilgjengelig. Men UiT og andre institusjoner mener det er uklokt å gi innsyn i disse undersøkelsene, og har ikke ønsket det. Årsaken er at vi vil at det skal være trygt å svare for alle ansatte.