– Hvorfor var det ingen som hjalp pappa? Var det fordi han «bare var en fisker», spør Kristine Vinje (22).

Hun er datteren til den savnede fiskeren som man antar er den døde personen som er funnet under hevingsarbeid av sjarken ved Maursund.

Natt til 18. juli 2016 mottok Kystvakta et nødpeilesignal fra den lille fiskebåten MS «Kristine» utenfor Maursund på Skjervøy. Da hadde allerede båten – som var oppkalt etter Kristine Vinje – gått under.

Om bord var faren Edgar Leonhard Hansen (52). Offentlige myndigheter har ikke gjort forsøk på å heve vraket, og Havarikommisjonen har valgt å ikke undersøke hvorfor båten forliste.

Gikk på grunn

Familien forteller til iTromsø at noe skjedde på kvelden 17. juli 2016 da Edgar Leonhard Hansen var på vei fra Riddu Riddu-festivalen.

Her heves sjarken

– En båt som var ute på arbeid så at pappas båt hadde gått på grunn. Det var rundt 21-22-tiden kvelden før den sank. Da de oppsøkte ham så de at skipperen ikke var ved sine fulle fem. Hva det betyr, vet vi ikke – kan han ha hatt et illebefinnende? De i båten ringte til Hovedredningssentralen, men så ble ingenting gjort. Jeg tenker at pappa kunne vært reddet dersom noen hadde dratt ut til ham.

Det sier Vinje da iTromsø møter henne og familien to dager etter at en død person ble funnet ved båten til faren. De antar at det er han som lå på havbunnen.

– Vi tror han kan ha gått og lagt seg etterpå, men at han ikke var helt til stede. Så har båten tatt inn vann mens han sov. Det er ganske forferdelig å tenke på i dag. Vi sitter igjen med mange spørsmål. Hvorfor rykket ikke politiet ut? Og hvorfor gjorde ikke Havarikommisjonen jobben sin og hevet vraket, spør Edgar Leonhard Hansens sønn, Aleksander Johannessen (29).

Bekrefter melding

Avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli i Hovedredningssentralen bekrefter at de mottok en bekymringsmelding om «Kristine» kvelden før båten havarerte.

– Vi fikk informasjon fra en person som hadde hjulpet ham av grunn. Vi fikk beskjed om at han gikk videre med båten, men at det var grunn til bekymring. Vi har ikke myndighet til å reagere, så vi varslet derfor politiets operasjonssentral i Troms. Vi opplyste også politiet om at det lå en redningsskøyte ledig i Skjervøy på dette tidspunktet, sier Jamtli.

– Hovedredningssentralen er ansvarlig for å reagere på nødmeldinger. Vi har ikke ansvar for å gripe inn dersom folk uttrykker bekymring om folks oppførsel til sjøs eller lignende ting. Da må vi melde videre til politiet, og det ble gjort i dette tilfellet.

Hovedredningssentralen bidro i aksjonen da det i løpet av natten kom signaler fra nødpeilesenderen om bord i «Kristine».

– Da ble det søkt med både dykkere og ROV i og ved vraket, men det var vanskelige søkeforhold, sier Jamtli.

Politiet rykket ikke

Politiet bekrefter også at de mottok en bekymringsmelding som ble videreformidlet av Hovedredningssentralen.

– Vi fikk inn en melding like etter klokken 21.00 den kvelden. Ut fra de opplysningene som fremgår av vår logg, var meldingene en bekymring knyttet til båtfører, men det forelå samtidig ikke noen umiddelbar nødssituasjon som skulle indikere en øyeblikkelig aksjon. All den tid vi heller ikke hadde tilgjengelige mannskaper i området som hadde mulighet til å komme seg ut i Maursundet, ble det vurdert fra operasjonssentralens side at vi ikke skulle iverksette noen politioperative tiltak, sier Morten Pettersen, leder for Felles enhet for operativ tjeneste.

Han opplyser at politiet henvendte seg til Kystvakta, men at de ikke hadde noen fartøy i området.

– Kunne dere ha benyttet redningsskøyten som lå til kai i Skjervøy?

– Hovedredningssentralen har det primære ansvaret for redning til sjøs, og vi har ansvar for eventuelle polititjenester til sjøs. I den situasjonen som var, hadde ikke vi disponible ressurser i området. Dermed var ikke redningsskøyta aktuell å bruke, for den måtte i så fall brukes med politipersonell om bord, sier Pettersen.

Tør ikke reise alene

Broren til Edgard Leonhard Hansen, Arild Hansen (49), er selv fisker, og har i alle år fisket mye alene. Etter ulykken med broren reiser han ikke lenger til sjøs alene.

– Det er tyngre å gå på havet nå. Jeg tenker på ulykker som har vært, og særlig broren min. Man føler seg utrygg, og lurer på om man får den hjelpen man trenger hvis man er i nød, sier han.