«For lite bemanning: I dag har vi vært fem personer på jobb. Dette til tross for at det er legevisitt og at vi har en beboer som trenger ekstra overvåking og tilsyn. En av beboerne slår og klyper pleierne.»
Dette er et utdrag av de mange avviksmeldingene fra byens sykehjem, som iTromsø har gjennomgått.
Les alle avviksmeldingene knyttet til vold ved sykehjemmene i 2017 (for abonnenter)
Loggene fra de ansatte i sykehjemssektoren vitner om et omfattende voldsproblem, mellom pasientene og pleierne deres, men også mellom pasienter på avdelingene:
«Fysisk opptrinn mellom to beboere: Mannlig beboer var på vei inn på rommet til kvinnelig beboer. Kvinnen løp til og prøvde å forhindre mannen i å gå inn på rommet, noe som resulterte i at mannen tok tak i kvinnen og dyttet henne over et bord som sto mot en vegg utenfor rommet. Personalet kom løpende til og fikk skilt mannen fra kvinnen og forhindret ytterligere angrep,» heter det i en av avviksmeldingene fra 2017.
LES OGSÅ: Registrerte over 1.000 avvik ved kommunens institusjoner (for abonnenter)
Mangel på personell, mangel på faglært personell og mangel på sykehjemsplasser mener Fagforbundet er årsaken til voldssituasjonen på sykehjemmene.
– Manglende sykehjemsplasser
Hovedtillitsvalgt for Fagforbundets helse og omsorgsavdeling i Tromsø kommune, Ingrid Lettrem Olsen, kjenner godt til den utstrakte voldsproblematikken på sykehjemmene i kommunen. Hun forteller at fare for vold er et spesielt særtrekk i sykdomsbildet rundt demens, og mangel på sykehjemsplasser er en del av bildet.
– Demensavdelingene som sådan har er jo bemannet ekstra for å ivareta ta denne pasientgruppen. Problemene oppstår når vanlig somatiske avdelinger fylles opp av både somatiske syke og demente, og mange demente mangler diagnoser, forteller Olsen.
– Manglende bemanning
Også den generelle bemanningssituasjonen med stadig nedskjæringer i helse- og omsorgssektoren, gjør sitt.
– Når man går med marginal bemanning over tid, så er det soleklart at man ikke får være i forkant av situasjonene på avdelingene. Vold mot pleiere handler om å måtte være alene i pleiersituasjoner, sier Olsen.
LES OGSÅ: Her er skrekkhistoriene fra Tromsøs sykehjem (for abonnenter)
Fra 2017 har man et underskudd i helse og omsorgssektoren på 90 millioner kroner, i tillegg har administrasjonssjefen foreslått ytterligere 71 millioner kroner i kutt.
– Manglende faglærte
Tromsø ligger også ifølge administrasjonssjefens eget budsjettforslag lavest blant landets ti største kommuner på andelen fagutdannede årsverk i pleie- og omsorgstjenester med 63 prosent, og fagdekningen har gått ned fra 2014–2016 med 14 %. Ifølge Olsen, lider også avdelingene av manglende faglært kompetanse.
– Vi har for mange ufaglærte på avdelingene og situasjonen blir stadig verre. Faglærte helsearbeidere slutter, og vi trenger stabilitet på avdelingene, sier Olsen.
Fagforbundets har de siste årene oppfordre de ansatte til å skrive avvik for å dokumentere egne arbeidsforhold.
– Om det ikke hadde blitt skrevet avvik, hadde vi ikke kunnet gjort noe med dette. Nå kan vi ta grep, men da må det prioriteres, sier hun.
Blander pasientgrupper
Leena Vuorinen, fungerende seksjonsleder for sykehjemssektoren i Tromsø og enhetsleder for Jadeveien spesialsykehjem for demente, er enig i at sykehjemsplasser og personalmangel er en av årsakene til de omfattende avvikene i Tromsø kommune. Hun mener også at voldsepisodene trolig er underrapportert.
– Mangel på sykehjemsplasser og ressursmangelen i sektoren gjør at man har mindre mulighet til å skjerme de mest voldelige i demensgruppen fra andre pasienter. Spesielt på vanlige somatiske avdelinger, der beboere og demente blandes sammen. Jadeveien er et spesialsykehjem for demente, og vi har derfor en høyere personaltetthet enn andre sykehjem, og det med god grunn, sier hun.
Vuorinen påpeker at demens i seg selv er underdiagnostisert, og at det derfor kun er pasienter med sterkt fremtreden sykdom som ender opp i Jadeveien.
– Vi merker at de som kommer til oss er på sterkest skjerming. De trenger veldig mye tilsyn. De er urolige og det er mye vandring. Blander du denne pasientgruppen med somatiske pasienter, blir det fort utfordrende.
Underrapportering
Den fungerende seksjonslederen frykter at lav bemanning og stadige sparetiltak vil gjøre at muligheten for å skjerming blir dårligere.
– Vi forsøker å skjerme de mest voldelige med ulike miljøtiltak, og i siste instans med medisinsk behandling. Vi trenger derfor flere sykehjemsplasser, bedre personalressurser og flere fagutdannede om vi skal få bukt med dette problemet, slår hun fast.
– Betyr dette at man må regne med å bli utsatt for vold om man skal jobbe i helsesektoren i Tromsø kommune?
– Skal du jobbe med denne pasientgruppen generelt, så er dette et utstrakt problem ja. På 400 sykehjemsplasser i Tromsø, så er 175 voldsepisoder på ett år mindre enn hva jeg hadde regnet med. Det vitner om underrapportering. Med så mange demenspasienter som vi har, skjer vold hele tiden, sier Vuorinen.
Nå skal helse og omsorgssektoren spare inn ytterligere 71 millioner kroner, i tillegg til å hente inn underskuddet på 90 millioner fra 2017. Vourinen tror at det vil gå ut over de beboerne som ikke tar like mye plass som de mest utagerende.
– Vi har fått et sparkrav på alle sykehjem i byen – selvfølging blir det i de store personalkostnadene at vi har mulighet til å kutte, sier Vuorinen.