– Jeg var skuffet, lei meg og oppgitt over hele greia der og da. Når jeg ser tilbake på det nå, kunne jeg hvert fall ikke gjort det bedre på øvelsene jeg fikk gå, sier Krüger til VG.
Lyn-løperen var i sitt livs form og tok VM-gull på 15-kilometeren i fri, 30 kilometer med skibytte og stafett i Planica sist vinter.
Derfor kom det heftige reaksjoner da Krüger ble vraket til femmila, som avsluttet VM.
– Det største skandaleuttaket noen gang, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland.
Krüger var ikke engang førstereserve.
– Jeg kommer aldri til å glemme det, innrømmer Krüger.
Pål Golberg vant femmila foran Johannes Høsflot Klæbo og svenske William Poromaa.
– Det er ingen som vet hvordan det hadde blitt om jeg hadde fått gå. Når de vi stilte opp med gikk såpass bra, kan jeg leve ganske godt med å være et spørsmålstegn utenfor, sier Krüger med et lurt smil.
En uke senere vant han verdenscup-femmila i Holmenkollen – før han vant NM-femmila med nesten tre minutter 30 dager senere.
– Hvordan reagerer du? Man prøver kanskje ikke å lage så mye bråk mens VM pågår?
– Det er en vrien situasjon. Selvfølgelig var jeg veldig irritert og skuffet over alt sammen. Det ble veldig mye fuzz rundt det, mye mer enn jeg hadde trodd, svarer Krüger og fortsetter:
– Jeg hadde ikke noe behov for å gjøre det enda større, det ville vært lett å gå ut å si noe og få mange, store overskrifter. Jeg prøvde å glede meg over det jeg fikk til. Jeg vil ikke at uttaket er det som huskes fra VM.
– Jeg sa nøyaktig hva jeg mente direkte til Eirik Myhr Nossum. Det var viktig for meg, og det tror jeg også var viktig for ham, selv om vi var sterkt uenige. Jeg vet det er den verste delen av jobben hans og uttak kommer man aldri til å bli enige om.
Det blir nærmest alltid store diskusjoner om norske uttak i mesterskap.
– Hvordan er det på hotellet når disse stormene går utenfor?
– Utfordrende og alltid vanskelig. Det blir fort til at utøvere føler de settes opp mot hverandre, men utøverne har ingen rolle i uttaket, sier Krüger og kommer med eksempel:
– Jeg husker da Petter Northug ble vraket fra renn, og jeg følte jeg fikk den siste plassen på bekostning av ham. Det er ikke noe god følelse, selv om man må ta sjansen man får.
– Det er lett at det kryper slike tanker opp: «Nå føler alle at jeg ikke burde gå her». Det er veldig kjipt.
– Det er en mulig kilde til gnisninger, men jeg synes vi er veldig gode likevel ved at vi er proffe. Man kan være sint og skuffet over uttak, men vi klarer unngå å ta ut frustrasjonen på hverandre – selv om vi kniver mot hverandre.
– Det går langt når det første Hans Christer Holund gjorde etter å ha avgjort stafetten på førsteetappe var å beklage?
– Han hadde ikke trengt å si «unnskyld». Han burde sagt «vær så god» for en helt rå etappe. Det sier litt om hvilke følelser man lett får når det blir så mye bråk.
– Vi ønsker ikke slike situasjoner, men dessverre tror jeg det er umulig å unngå det. Det er så jevnt.
Klæbo kaller Braathen-avskjed «bare trist» og innrømmer energilekkasje