Først bakgrunnen for konflikten:

  • Striden som involverer alpinlandslaget og langrennsprofil Johannes Høsflot Klæbo mot Skiforbundet (NSF) har pågått i lang tid. Nylig eskalerte konflikten ved at stjernen Lucas Braathen la opp som 23-åring (!).

  • Kjernen i problemstillingen er at utøverne vil endre landslagskontrakten. Etter dagens avtale har Skiforbundet ubegrenset rett til å benytte utøvernes «bilderettigheter».

  • Utøverne ønsker en grad av innflytelse på hvordan forbundet selger deres bilderettigheter, og at partene blir enig om en slags grense for hvor mye forbundet kan bruke utøvernes bilderettigheter.

  • Skistyret har ikke hørt på eget lovutvalgs vurdering. Der har utøverne fått full støtte. Mandag kom Norges Idrettsforbunds (NIF) lovutvalg og støttet Skiforbundets lovutvalg. NSF skal også sette ned et utvalg til saken.

– NIFs lovutvalgs uttalelse er god. Den gir gode avklaringer for den videre prosessen rundt landslagsavtalen. NSFs formål med å be om tolkningsveiledning var å skape klarhet rundt nye landslagsavtaler, som skal diskuteres videre, sier Per Andreas Bjørgan, advokat engasjert av Skiforbundet.

– Jeg ser den ene og den andre er ute og påberoper seg full seier. Det er overhodet ikke formålet med tolkningsuttalelsen.

ADVOKAT: Per Andreas Bjørgan, engasjert av Skiforbundet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Han mener at det aldri har vært bestridt fra Skiforbundets side at utøverne eier sine «bilderettigheter».

– Jeg tror det er liten uenighet i denne saken. Spørsmålet i Skiforbundet er konsekvensene av utøvernes eierskap til «image rights», sier Bjørgan og legger til:

– Det er ikke tvil om at gjeldende og tidligere landslagsavtaler har regulert bruken av utøvernes «image rights».

– Dagens system er basert på balanse. Det er aldri slik at Skiforbundet har krevd utøvernes «image rights» i en grad som er for stor eller i strid med idrettens regelverk.

Han mener at Skiforbundet likevel tar på alvor at utøverne mener dagens avtaler ikke er tilstrekkelig.

Bjørgan legger særlig vekt på denne uttalelsen fra NIFs lovutvalg: «NIFs regelverk har ingen bestemmelser om hvordan avtaleinngåelsesprosessen mellom organisasjonsleddet og utøverne, enkeltvis eller samlet, skal være».

– Det er et viktig premiss for Skiforbundet. Det er flere i denne saken som hevder at NIFs lov gir føringer for hva avtalen skal inneholde, sier Bjørgan og fortsetter:

– Det er det som har vært sakens hovedspørsmål: Om NIFs lov legger føringer for fordeling av markedsrettigheter, og særlig dette med bransjer som NSF har vært betenkt med å akseptere.

Et viktig element i konflikten er at Skiforbundets sponsor har bransjeeksklusivitet. Et hypotetisk eksempel: Siden alpinlandslaget har DNB som sponsor, kan ikke utøveren Aleksander Aamodt Kilde ha Nordea som privatsponsor.

– NSF må hele tiden tenke på lagets beste, slik at de kan inngå avtaler. Bortfaller det en stor sponsor i en kategori, må Skiforbundet kunne ha mulighet til å finne en ny sponsor. Det har vært NSFs betenkelighet i saken. I den sammenheng er NIFs lovutvalg førende. NIFs lov regulerer ikke avtaleinngåelsen, sier Bjørgan.

– Landslagsavtalen sier at utøverne må avgi sine image rights i den grad det er nødvendig for å oppfylle lagets sponsorer. For øvrig kan utøvere utnytte sine «image rights» i private markedsrettigheter, men det krever tillatelse. Skal NSF si nei, må det være en saklig grunn til det. Det er da som regel enten at det går i strid med bransjeeksklusiviteten eller idrettens verdier (tobakk, gambling og alkohol).

– Hvorfor er bransjefordelingen så vanskelig?

– Fordi idrettens system er basert på en landslagsmodell med en solidaritetstanke. Det betyr at fellesskapet skal ha tilstrekkelig rettigheter til å sikre et godt sportslig opplegg. Det er ganske krevende. Det innebærer at man må ut å skaffe sponsorer til laget. Sponsorene ønsker at det er dem, og ikke deres konkurrenter, som skal assosieres med landslaget.

– Kan det gjøres klarere? Kan det være et klarere system for hva slags bransjer laget skal ha – og hva slags bransjer utøverne kan bruke?

– Modellen kan sikkert forbedres med tanke på mer klarhet om hvilke bransjer lagenes sponsoravtaler omfatter og for hvilket tidsrom.

– Hvorfor har saken tatt så lang tid?

– På grunn av dette med bransjefordeling. Det er vanskelig for NSF, men modellen kan sikkert forbedres med tanke på mer klarhet om hvilke bransjer lagenes sponsoravtaler omfatter og for hvilket tidsrom.

– Hvorfor har ikke skistyret villet høre på eget lovutvalg, som nå også får støtte av NIFs lovutvalg?

– NSF har aldri vært uenig i at utøverne eier sine «image rights». NSF har derimot vært uenig i at NIFs lov ikke gir nærmere føringer for prosessen rundt landslagsavtalen, spesielt dette med fordeling av markedsrettigheter og bransjer. NIFs uttalelse bekrefter at avtaleinngåelsesprosessen ikke reguleres av NIFs lov. Det er en viktig avklaring.