Det viser tall VG har innhentet fra fotballforbundets årsrapporter siden 2013.
Antall ansatte i NFF har økt med 64 personer i løpet av ti år.
Samtidig har lønnsutgiftene i NFF gått fra 110,5 millioner kroner i året i 2013, og opp til 200,1 millioner kroner i fjor.
Det er en vekst på 81 prosent. Til sammenligning har prisveksten i samfunnet ellers ligget på 28 prosent i den samme perioden.
– Jeg vil ikke kalle disse tallene for et faresignal, for vi er bevisste på effektiv bruk av penger i norsk fotball. Det handler om å tilrettelegge for god aktivitet. Men det er grunn til å stille spørsmål. Det gjør vi internt også. Det har blitt flere ansatte, men det er en bevisst prioritering. Det er imidlertid alltid sunt med diskusjoner om hvordan vi som organisasjon i fellesskap kan bruke ressursene våre mest mulig effektivt, sier generalsekretær Karl-Petter Løken.
Lønnen «hans» er nærmest den samme som for ti år siden: Generalsekretæren i NFF mottok 2,5 millioner kroner i lønn i fjor, inkludert «andre ytelser» og pensjonsutgifter. Karl-Petter Løken tjener likevel mindre enn hva forgjengeren Pål Bjerketvedt gjorde.
President Lise Klaveness tjener mer enn to millioner kroner i året, om man inkluderer de samme vilkårene. Det er en solid oppgang fra 1,38 millioner kroner for ti år siden. Lønnen er tidligere omtalt i VG.
Internasjonal idrettspolitikk har vært et prioritert område etter at Lise Klaveness ble valgt til ny fotballpresident. Hun ansatte Magnus Borgen i en nyopprettet stilling som personlig rådgiver.
NFFs overforbruk: Sluttpakker, charterfly og sportslig fiasko
I tillegg ble Christian Borgersrud ny stabssjef kort tid etter at Klaveness ble fotballpresident. Stillingen var etter det VG forstår aldri utlyst, men Borgersrud var allerede ansatt i forbundet – etter å ha søkt på, og fått, en lederstilling i 2019.
Tidligere har Borgersrud jobbet med Lise Klaveness i Norges Bank.
– Som på andre arbeidsplasser gjør vi også endringer i organisasjonen der enkelte ansatte får endret arbeidsoppgaver og stillingsinstruks. Dette er grep vi gjør for å utvikle organisasjonen i tråd med de oppgavene vi skal løse, og for at ansatte skal ha interne karrieremuligheter, sier Løken.
– Vi har levd uten en administrasjonsressurs en stund, etter at den forrige gikk av med pensjon. Derfor er det ikke en voldsom vekst innenfor det segmentet. Jeg skal ikke kommentere enkeltansettelser, men vil likevel si at Christian er en utrolig flink fyr, og en fantastisk ressurs for NFF, legger han til.
– Da Hege Riise gikk av som landslagssjef, så ble det opprettet en ny stilling i NFF til henne. Er det slik at man bare kan finne nye jobber til folk når det trengs?
– På ingen måte. Hege gikk inn i en rolle som har vært etterlyst de siste årene. Even Pellerud hadde en tilnærmet lik rolle tidligere, og det har vært et savn. Det er også et element av at vi må trøkke til hardere på kvinnesiden. Det ser vi i kjølvannet av VM i sommer. Vi er glad for at Hege vil jobbe i NFF, og hun jobber også for den etterlønnen som hun hadde hatt krav på. Så det er vinn-vinn.
Karl-Petter Løken mener en tid med mer stillesitting og gaming gjør at fotballforbundet må bruke mer ressurser på rekruttering.
Han snakker om hvordan stadig mer hets og trusler må håndteres, og at dette krever nye ressurser. Og om VAR-dømming, som også er en økt utgift.
– Vi må ta innover oss at gårsdagens svar ikke nødvendigvis er morgendagens svar. Utviklingen går fort. Det innebærer også å ressurssette områder eller funksjoner som vi ikke tidligere hadde, sier han.
Samtidig er det all grunn til å tro at lønnsutgiftene vil fortsette å vokse: For utgifter til det relativt ferske prosjektet kalt «Europa-toppen» er ikke med i 2022-tallene VG bringer i dag. De blir først synlige i årsrapporten som kommer til neste år.
Europa-toppen er et prosjekt som NFF og Norsk Toppfotball bruker 15 millioner kroner hver på i året, mens Toppfotball Kvinner spytter inn 1,5 millioner. Dermed er det satt av 190 millioner kroner over en seksårsperiode.
Varsellampene blinker for idrett på TV: – Det er alvorlig
I dag er det ansatt åtte personer tilknyttet prosjektet.
– Vi må satse mer – og ikke mindre – fremover for å opprettholde og forhåpentligvis øke antall mennesker som ønsker å drive med fotball som er Norges viktigste folkehelsebevegelse. Vi må også satse mer skal vi klare å møte den stadig tøffere internasjonale konkurransen – ta innpå forspranget på kvinnesiden og utvikle oss på herresiden, mener generalsekretær Karl-Petter Løken.
Han leder landets desidert største særforbund. I fjor, før den tidligere Rosenborg-spilleren ble hentet til Ullevaal stadion, så gikk NFF 40 millioner kroner i minus.
Det skyldtes blant annet et overforbruk på kvinnelandslaget på 9,5 millioner kroner, samt et overforbruk på landslaget til Ståle Solbakken på 6,4 millioner kroner.
– Hvordan ser årets regnskap ut til å bli?
– Vi planlegger ikke for noe underskudd i år, sier Løken.
– Den ambisjonen har vel alle forbund?
– Det er riktig, men vi sikter oss inn på at vi ikke skal tape penger i 2023, sier NFF-toppen.
PS. Inntektene til Norges Fotballforbund på konsernnivå, som inkluderer Ullevaal stadion Idrett AS, AS Ullevaal stadion og Idrettens Helsesenter AS, lå på 870 millioner kroner i 2013. I 2022 hadde tallet økt til 1,2 milliarder.