Alpinlandslagets skademareritt: – Skadeomfanget er enormt

Det norske alpinlandslaget er i ferd med å avslutte en trøblete sesong. Tre faktorer pekes ut som mulige årsaker til skadelisten som har vokst gjennom vinteren: Farten, utstyret og regelverket.

KNALL OG FALL: Skadelisten til det norske alpinlandslaget er lang som et vondt år. KNALL OG FALL: Skadelisten til det norske alpinlandslaget er lang som et vondt år. Foto: AP / EPA / NTB

Sesongen åpnet med braksuksess da Lucas Braathen tok sin første V-cup seier i åpningsrennet i Sölden og Mina Fürst Holtmann kjørte inn til femteplass i kvinnenes renn.

Det var VM-sesong og det norske alpinlandslaget hadde aldri sett bedre ut. Det var medaljekandidater i alle grenene på herresiden, og flere kvinnelige utøvere som markerte seg i verdenstoppen.

Men så kom skadene på løpende bånd. Landslaget har per dags dato seks løpere i verdenstoppen på skadelisten.

– Skadeomfanget er enormt. Vi prøver å finne noen sammenhenger og finne noen løsninger for å justere, sier Atle Skårdal i Det internasjonale skiforbundet (FIS) til VG.

– Generelt har det vært en økning over de siste 15–20 årene. Det jo ikke som alle andre statistikker hvor det er en jevn økning oppover. Noen år litt færre og noen år litt flere. Men generelt har det vært en økning, og det er det som bekymrer, legger han til.

Vis fakta ↓
Skadelisten:

Farten

Det har vært en diskusjon denne sesongen rundt den økende farten i alpinsporten. Henrik Kristoffersen var første til å rope varsku etter skrekkrennene i Adelboden i januar.

– Det er de to styggeste krasjene jeg har sett i storslalåm siden jeg kom opp i verdenscupen, sa Henrik Kristoffersen til VG i januar.

– FIS kan endre reglene om de ønsker å gjøre det tryggere. Først og fremst burde fornuften styre. Det er en skadeutsatt sport, men man burde prøve å minimere faren mest mulig.

I Adelboden havnet både de norske kometene Lucas Braathen og Atle Lie McGrath på sykehuset, samt amerikanske Tommy Ford og sveitsiske Seymuel Bissig. Sistnevnte slapp med skrekken. De tre andre fikk sesongen sin avsluttet den helgen.

Det er en sport med en risiko involvert. Det er en viss hastighet inne i bildet, og det er en sport hvor sterke krefter virker inn på utøveren, sier Skårdal og fortsetter:

– Det er ikke alltid sånn at 60 kilometer i timen er sikrere enn 70 kilometer i timen.

Vis fakta ↓
Skadehistorikken:

Utstyret

Det har vært stor utvikling på skiene og støvlene til alpinistene gjennom en årrekke. Men bindingene har stått litt på stedet hvil.

Kreftene som kommer tilbake fra utstyret og underlaget er så enorme at utøverne ikke klarer å absorbere kreftene, sier Skårdal og utdyper:

– Det har vært en voldsom utvikling når det kommer til utstyret og farten det gir utøverne. Teknikken og utstyret blir bedre, og det gir de en mulighet til å kjøre fortere, men det blir også farligere.

Kajsa Vickhoff Lie falt stygt unner super-G-rennet i Val di Fasa og ble hentet med helikopter. Hun pådro seg brudd i leggen og kneet – ingen av skiene løste ut i fallet.

– Bindingsmekanismene har ikke sett særlig mye utvikling de siste årene, og der er det helt klart et krav om at vi må gi noen impulser om å se en videreutvikling. Nå har vi kanskje muligheter siden det finnes teknologi for at ting løses ut når løperen ikke er i kontroll lenger, sier Skårdal.

Vickhoff Lie møtte pressen fra sykesengen i Innsbruck onsdag, hun virket positiv og i godt humør, men forteller at hun ikke har fokusert mye på utviklingen i bindingene:

– Det er ikke et fokus jeg har hatt, ettersom det ikke er noe jeg får gjort noe med. Men så kan man selvfølgelig rette er større fokus mot det og kanskje få teknologien i gang mer der også, men det har jeg ikke tenkt så mye på.

Regelverket

I alpint er det trenerne til de forskjellige nasjonene som setter løypene i verdenscupen. Det går på tur hvem som skal stikke løypen, og trenerne har stor frihet til å sette løypen slik de selv ønsker.

Vi har jo et visst regelverk, men det er forholdsvis åpent. Det er konkrete ting som blir jobbet med, ikke bare nå, men alltid for å finne fornuftige løsninger. Ingen bakker er like, så et A4-oppsett er ikke mulig, sier Skårdal.

Det er flere utøvere som har reagert på hvor åpne løyper som har blitt satt i år, blant dem, Henrik Kristoffersen.

– Setter FIS løyper med mer sving, sånn at man tar ned hastigheten, så løser man mye av problemet, sa Kristoffersen til VG i januar.

Alpinlegenden Marcel Hirscher (31) har kastet seg inn i diskusjonen og støtter oppunder Kristoffersens fortvilelse.

– Jeg har alltid kjempet for lavere hastighet i storslalåm, ettersom jeg ikke tror det vil utgjøre noe forskjell for seerne. Når det i dag blir kjørt storslalåmløyper elleve sekunder raskere enn da jeg var med, tror jeg man må starte med å kontrollere hastigheten bedre, for å minimere skadene, forteller Hirscher i et intervju med AudiTalk.