Kvaløysletta: 4. august fyller Johanne Lakselv 98 år. Det synes hun er rart å tenke på.
– Jeg vet jo hvor gammel jeg er, men jeg føler meg ikke gammel her inne, sier Lakselv og trykker hånden til brystet sitt.
– Jeg har fortsatt lyst til å være trollete innimellom og terge andre litt, legger 97-åringen spøkefullt til.
Mistet moren tidlig
Ifølge Lakselv var hun sprek helt inntil hun fylte 90 år, men de siste årene har helsen skrantet. Etter å ha bodd hos datteren sin i noen år, flyttet hun i juli i fjor inn på Kvaløysletta sykehjem. Her trives hun godt.
– Her er jeg trygg og får hjelp både natt og dag. Jeg beundrer virkelig pleierne for jobben de gjør, påpeker Lakselv, som kan fortelle at hun har pådratt seg flere helseplager i det siste.
– Jeg har blitt stomioperert og mistet nesten høyrefoten. I tillegg har jeg grønn stær på det ene øyet, så det ser jeg ingenting på. Hørselen på det ene øret er også borte.
Selv om den fysiske formen ikke er helt som den en gang var, er det ikke noe i veien med hukommelsen til 97-åringen. Barndomsminnene sitter derfor ennå sterkt i henne.
– På skolen ble jeg litt ertet, blant annet fordi jeg ikke hadde en mor. Jeg var ikke fylt fem en gang da mor døde av tuberkulose. Likevel ser jeg henne ennå for meg. Klærne hun hadde på seg, hatten og klokken i kjedet. Hun var så fin! Også var hun høy og slank. Det synet har jeg fortsatt med meg, minnes 97-åringen.
Tapet av moren så tidlig i livet var vanskelig for Lakselv å takle. En del minner har hun derfor fortrengt.
– Jeg husker dagen hun døde og begravelsen hennes, men så er det noe som er borte. Jeg har ikke ønsket å huske alt fra denne tiden, innrømmer hun.
Les Reidar Bergs (90) historie.
Ville bli operasangerinne
97-åringen forteller at hun vokste opp på Bakkejord på Kvaløya sammen med faren sin og tre eldre søsken på et gårdsbruk. Der gikk hun syv år på folkeskole, selv om det ifølge henne selv ikke tilsvarte syv års skolegang.
– Vi hadde jo tre ukers skolegang, deretter to ukers opphold, men vi fikk selvsagt med oss lekser hjem i den perioden. Den gang da var det slik at man måtte lære alt utenat, minnes Lakselv.
På skolen klarte hun seg bra og geografi var faget hun likte aller best. Likevel var det noe annet hun drømte om å bli.
– Jeg trodde selv jeg skulle bli operasangerinne. Jeg hadde hørt en grammofonplate med faren til Erik Bye som jeg likte så godt. Jeg brukte derfor å stille meg opp på en stein ute i skogen og synge av full hals, forteller Lakselv lattermildt.
Les Hans Petter Giævers (85) historie.
Rømte hjemmefra
Etter hvert var det sykepleier hun ønsket å bli, men det ble også bare med en fjern drøm.
– På den tiden måtte man ha rike foreldre dersom man ønsket å studere, det hadde ikke jeg. I stede rømte jeg hjemmefra da jeg var 16 år, da forholdene hjemme var litt vanskelige, minnes hun.
Da gikk ferden til Senja, der 16 år gamle Johanne Lakselv kom i tjeneste på et gårdsbruk. Der var det lange dager og hardt arbeid, men heldigvis var det mange dyr på gården.
– Jeg er veldig glad i dyr, så det var i dem jeg fant trøst.
Da Lakselv var 18 år fikk hun tilbud om å reise til Bergen for å være barnepike for en familie der. Det takket hun ja til.
– Det eneste jeg visste om Bergen var at jeg hadde ei tante der, men det skulle også bli stedet der jeg møtte mannen min, Olav, som var fra Vadsø, forteller Lakselv.
Hun og Olav ble flere år på Vestlandet, før de i 1943 satte kursen nordover med Hurtigruten.
– Da var mannen min i søkelyset til Gestapo, men heldigvis ble han advart om dette av en tysk arkitekt, forteller hun.
Les Herdis Pedersens (87) historie.
Mistet mannen
Tilbake i Tromsø bosatte de to seg i Håkøybotn. De rakk å være gift i 57 år før Olav døde i 1995.
– Vi snakket en del om døden i forkant, om hvor fint det hadde vært å dø samtidig. Da var Olav klar på at han i alle fall ikke ønsket å bli sist. At han fikk det ønsket oppfylt, hjalp meg da jeg mistet ham, forklarer 97-åringen.
Før den tid rakk ekteparet å få fire barn sammen, og Lakselv har i dag både barn, barnebarn og oldebarn som besøker henne på Kvaløysletta sykehjem.
Her går dagene sin vante gang.
– Jeg løser mye kryssord, leser aviser og er veldig glad i dikt og sang, men etter at jeg mistet hørselen på det ene øret, er det vanskelig å høre på musikk, erkjenner hun.
Få valgmuligheter
Etter det Lakselv kjenner til er hun nå den eldste beboeren på avdeling Håja ved sykehjemmet.
– Men mange av dem som bor her er dement, og jeg hører jo dårlig, så det blir mest til at vi sitter og ser på hverandre uten å si et ord, påpeker 97-åringen.
– Er det noe du angrer på i livet, som du skulle ønske du hadde gjort annerledes?
– Nei, før måtte man bare ta ting som de kom, det var ikke så mange valgmuligheter. I dag synes jeg folk er veldig kravstore. Før sparte man for eksempel til det man trengte, selv om det ikke alltid var så mye å spare av heller. I dagens samfunn er det så mye bruk og kast. Vet du, kjolen jeg har på meg i dag er over 30 år gammel, påpeker hun.
Selv om Lakselv er fornøyd med tilværelsen, har hun ikke noe ønske om å bli spesielt mye eldre.
– Jeg har ikke lyst å bli 100 år. Da blir det så mye oppstyr med kongebrev og det hele!