Det er badesesong igjen, og da kan vi minne om hvor fint det kan være i Telegrafbukta.
I snart hundre år har tromsøværinger i alle aldrer tatt seg til badeplassen helt sør på Tromsøya hver gang sommerdagen har innbudt både til solbading og bading i sjøen.
De dagene sola skinner fra skyfri himmel og gradestokken passerer 20 pluss, blir det fort folksomt i Bukta. Og er det så mange plussgrader at det blir «uutholdelig hett» for tromsøværingene, må mange kjøle seg ned i form av et bad.
Rådstua og musikkpaviljongen
To strender
I dag er det ikke noe stupebrett å ta seg ut på i Telegrafbukta. Man må i stedet vasse ut til det er så dypt at man kan ta noen svømmetak.
Men den gang på 1960-tallet da dagens bilder ble tatt, var det en skikkelig kai med stupebrett som folk tok seg ut på. Da var det ikke mye vassing, men et mer eller mindre elegant stup ut i det mange velger å kalle «nordishavet».
Rian telles til ordførerstolen
Delt i to
Telegrafbukta ble for alvor byens badeplass på 1920-tallet. Den gang var badeplassen på mange måter delt i to. Kvinnene holdt til på det som i samtiden ble omtalt som Dameberget, mens herrene hadde sitt Gutteberg.
Når folket skulle kjøle seg ned, var det herrene som brukte badestranden som de aller fleste bruker i dag. Kvinnene på sin side var henvist til en liten strand lenger vest, til det mange i dag kaller Paradisbukta. Mellom disse to strendene var det såkalt ingenmannsland.
Det var anstendighetshensyn som gjorde at kvinnene og mennene holdt seg på hver sin side av badeplassen.
Polpenger
Historien forteller at i 1926 ble det bygd et badehus i Telegrafbukta. Samlaget, eller Vinmonopolet som det heter i dag, bevilget tusen kroner til huset, mens Byens Vel bevilget de resterende 435 kronene som måtte til for å få det bygd.
På begynnelsen av 1930-tallet ble det bygd ei kai med stupebrett. Og det er den vi har bilder av i dag. Som vi ser av hovedbildet var stupebrettet flittig brukt. Det var periodevis kø for enten å stupe fra den laveste avsatsen eller den høyeste.
Politi- og fengselsetaten i 1946
Dristig
Du skulle forresten være av den dristige sorten dersom du tok deg opp til den øverste avsatsen for å stupe. De fleste av de yngste baderne tok imidlertid sjansen på å hoppe fra høyeste avsats. Det var dristig gjort, det og.
Kaia med stupebrettene ble revet for noen år siden. Til tross for at Telegrafbukta er rustet kraftig opp de siste årene og brukes like mye til både sol- og sjøbading som i de riktig gamle dagene, mangler et skikkelig stupebrett.
Det blir liksom ikke helt det samme å vasse ut for å få vann nok under skrotten til å svømme.