I februar sto 29 år gamle Sandnes fram og fortalte at han hadde hatt sykdommen MS i fire år. For å få behandling måtte han til Moskva, og bestemte seg da, i samarbeid med kona, musiker Ragnhild Furebotten, for å arrangere «Stem Cellar Festival» i Tromsø.
Inntektene fra konsertbillettene gikk direkte til behandlingskostnadene og kampanjen gikk under navnet «Magnus til Moskva». Nå, om lag fem måneder senere, har Sandnes kommet tilbake fra Russland etter 32 dager med behandling.
– Det finnes ingen «quickfix» for MS. Det er en ganske røff behandling, og jeg er glad jeg ikke visste så mye om hvordan det foregikk i praksis før jeg dro dit. Likevel stoler jeg hundre prosent på dem som jobbet på sykehuset der, og jeg var aldri i tvil om at denne behandlingen var det rette for meg. Uansett utfall så har man i alle fall prøvd, det er det viktigste for meg, sier Sandnes.
Videre til Bodø
Hvor stor effekt behandlingen vil ha, vet ikke Sandnes helt ennå. Det vil han merke over tid, likevel kjenner han en stor forskjell.
– Når du har MS får du noe som heter fatigue, som gir deg en helt spesiell form for utmattelse – og noe som kalles «hjernetåke». Jeg har hatt det så lenge at jeg trodde det var normalen. Den tåka slapp i Russland etter behandlingen, og det var nesten en religiøs opplevelse. Plutselig kunne jeg tenke klart. Jeg er sliten etter en steinhard cellegiftkur, men en helt annen type sliten enn tidligere.
Musikkfestivalen fikk inn 560.000 kroner og Sandnes og Furebotten satt derfor igjen med et overskudd på 60.000 kroner. Det ønsket de å gi videre til andre med behov for samme behandling. Da kom de i kontakt med MS-syke Sara Bendiksen, som er bosatt i Bodø.
– Sara tok kontakt med oss da Magnus var i Moskva. Hun skulle fylle ut sine egne papirer og spurte om råd angående søknadsprosessen. I løpet av samtalen ble det ganske tydelig at dette var folk som hadde pågangsmot og ressurser til å ta hele prosjektet videre. Vi har hatt mange tanker rundt hvor vi skulle gi overskuddet, og da det dukket opp noen som ønsket å føre prosjektet videre i sin helhet, ble det veldig opplagt for oss hvor de pengene skulle gå, sier Ragnhild Furebotten.
Tar over stafettpinnen
Det resulterer i en ny utgave av Stem Celler Festival som går av stabelen i Bodø i 23. og 24. februar 2019. På programmet står blant annet Halvdan Sivertsen og Furebottens band Hekla Stålstrenga. 38 år gamle Sara Bendiksen, som har hatt MS-diagnosen siden 2010, er svært glad for initiativet.
– Det er helt utrolig og uvirkelig på mange måter. Da jeg begynte å tenke på å få utført stamcellebehandling, skjønte jeg at det ville være nesten umulig økonomisk for meg. Det å starte med de 60.000 kronene og få muligheten til å ta over denne stafettpinnen betyr enormt mye for meg, sier Bendiksen som har fått behandlingstime i Moskva allerede 13. mai 2019.
For henne ville det å reise til Moskva mest sannsynlig vært umulig uten inntektene fra en slik festival.
– På grunn av sykdommen har jeg vært ufør i mange år og det ville derfor vært svært vanskelig økonomisk. Det at så mange artister stiller opp gratis betyr enormt mye og den inspirasjonen «Magnus til Moskva» gir oss har vært svært viktig.
Positiv opplevelse
Sandnes og Furebotten er veldig glad for at deres konsertkonsept kan bidra til å hjelpe andre.
– Det gir det hele enda mer mening, synes jeg. Verken jeg eller Magnus var komfortabel med en ordinær innsamlingsaksjon. Vi ønsket å gjøre noe hyggelig som også ga folk en positiv opplevelse, sier Furebotten.
– Konserten betydde ekstremt mye for meg. Vi ante ikke hvor mange som kom til å komme og var forberedt på å ta opp et lån, men det trengte vi ikke. Folk hadde det så artig at det var til og med en fyr som sa at han også ville ha MS så han kunne arrangere konsert, sier Sandnes og ler.
Føler seg frisk
Ekteparet håper at overskuddet vil bidra til at enda flere i Magnus og Sara sin situasjon kan arrangere konserter og festivaler til inntekt for MS-behandling. Likevel mener Sandnes at denne behandlingen er noe man burde slippe å reise til Moskva for å få.
– Jeg er verken politiker eller lege, så hvorfor ting er som de er, vet jeg ikke. Likevel synes jeg det er rart at man må ha Halvdan Sivertsen på programmet for å få en behandling. Men når ting en gang er slik så må man bare gjør det man kan. Når ingen andre hjelper deg må du gjøre det selv.
Han opplever nå at helsen er på bedringen vei.
– Jeg har bestemt meg for at jeg er frisk, inntil det motsatte er bevist.