Noe av det som har gått mest igjen på kinoprogrammet de siste månedene er superhelter og overnaturlige vesener. Ja, visst kan det være underholdende, men «Sicario 2: Day of the Soldado» er en etterlengtet actionthriller, som befinner seg i vår tid, og i vår verden. Nærmere bestemt på grensen mellom Mexico og USA.
Filmen starter med en terroraksjon på amerikansk jord. Terroristene skal angivelig ha kommet seg inn til USA ved å bli smuglet over grensen ved hjelp av narkokartellene, som står for den daglige leveransen av folk som ønsker å oppnå den «amerikanske drømmen».
Til å lede denne krigen hentes Matt Graver (Josh Brolin), kjent fra forrige film, til å lede spesialstyrken som skal ta hånd om dette. Brolin må for øvrig ha hatt noen svært intense måneder i det siste, med navnet sitt på rollelisten til både «The Avengers: Infinty War» og «Deadpool 2».
Graver er av gamleskolen og sier ting som «You want to see this thing through, I’m going to have to get dirty» til forsvarsministeren, hvorpå han svarer: «Dirty is exactly why you’re here.». Han går rundt i cargoskjorts og crocs, bare for å vise hvor mye han egentlig gir faen i alt og alle.
Det er i scenene med Brolin at det ofte blir klisjéfylt. Det blir mye manneprat om krig og vold, som nesten parodierer det som foregår enn forsterker det. Dette har trolig også noe å gjøre med at Kate Macy, rollefiguren til Emily Blunt ikke er med denne gang. Hun er savnet. Hun satte blant annet i større grad spørsmålstegn ved de beslutningene som ble tatt, og kjente ofte på tvil.
Likevel, denne filmen kan absolutt måle seg med sin forgjenger. Også denne gang hentes den hemmelige «soldat», hevntørste Alejandro Gillick (Benicio del Toro) inn. Fortsatt vil han hevne seg på kartellederen. De skal nå kidnappe 12 år gamle Isabel Reyes (Isabela Moner), datter av kartellederen Reyes.
Relasjonen mellom Gillick og Reyes som dukker opp er det beste med denne filmen. De har et unikt samspill og forståelse for hverandre, hvor deres blikkveksling sier mer enn tusen ord. Det gir en slags sårbarhet under all volden, svulstige replikkvekslinger og dommedagsprofeti.
Moner gjør en glimrende rolletolkning og er et funn i rollen. Hun klarer å bringe en menneskelighet og sårbarhet inn i scenene, i tillegg til å dra ut det samme av sine motspillere.
Du må ikke ha sett «Sicario» for å se denne, men det anbefales på det sterkeste for å få mest mulig ut av både filmen og rollefigurene. Sammen blir det en av de bedre kriminaldramaene som har kommet de siste årene.