I sofaen med Marianne:

Kjell Yngve Riise: – Bibelfilmer blir for meg veldig «Hollywood»

Sogneprestens favorittfilm er derimot en tysk film om en kvinne som løper.
VARIERT SMAK: Sogneprest Kjell Yngve Riise er glad i film, og har satt opp flere filmvisninger under Tromsø internasjonale kirkefestival. Foto: Helge Matland 

VARIERT SMAK: Sogneprest Kjell Yngve Riise er glad i film, og har satt opp flere filmvisninger under Tromsø internasjonale kirkefestival. Foto: Helge Matland 

  • NAVN: Kjell Yngve Riise
  • YRKE: Sogneprest og festivalsjef for Tromsø internasjonale kirkefestival
     

– Om ni dager går Tromsø internasjonale kirkefestival av stabelen. Der har dere flere filmer med, hvorfor det?
– Det er hundre år siden Ingmar Bergman ble født og han var så forutseende at han lagde en film som har samme tittel som årets festival; «Ansikt til ansikt». Den ville vi derfor gjerne vise. Jeg kjenner den ikke godt nok til at jeg kan si så mye fornuftig om den, men Bergman er utvilsomt en stor filmskaper, og et gjensyn med ham vil jeg gjerne bidra til.

– Er det noen spesielle Bergman-filmer du liker?
– Han har en svær katalog da, fra hans 50-tallsfilmer, blant annet «Det syvende innseglet», til «Fanny og Alexander». Det han gjør er tydelig preget av hans eget liv og det liker jeg.

– Dere har også med den mer lokale filmen «Parkert». Hvordan passer den inn i programmet?
– Tittelen på vår festival gir mange type assosiasjoner om det å møte folk ansikt til ansikt. Unge Mortensen har lagd et ærlig og nært portrett av Per Parker med «Parkert» Det synes jeg er grunn nok til å ha den med på festivalen. Dessuten synes jeg det er en veldig godt laget film om en person som er myteomspunnet her i byen. Også er det faktisk også slik at Per Parker har sine tanker om vår herre, som kommer til uttrykk i filmen. Det gjør den ikke mindre interessant i denne sammenhengen.

– Har du en favorittfilm?
– Det har jeg blitt spurt om mange ganger og det er vanskelig å si noe annet enn jeg pleier. Det må derfor bli «Løp, Lola, løp» av Tom Tykwer som nå er aktuell med «Babylon Berlin» på NRK. Da jeg studerte teologi hadde jeg Inge Lønning som en av mine lærere. Han hadde et seminar om teologi og film, og da så vi en del filmer. Det synes jeg var fryktelig spennende, og jeg lærte litt om symbolspråk og filmen.

– Har du en favorittfilm med bibelen som tema?
– Bibelfilmer blir for meg veldig «Hollywood», og da bruker jeg det ikke som skryteord. I sin tid laget Pier Pasolini «Matteusevangeliet» som jeg likte veldig godt.

– Alt jeg husker er at den er veldig lang, og veldig «stille».
– Kristusfiguren var også veldig provoserende på datidens Italia fordi han virket så alminnelig og ikke så guddommelig som man gjerne ville ha ham. I tillegg var Pasolini kjent som en kommunist, noe som heller ikke hjalp på reaksjonene. Det flotte med denne filmen er nettopp at det er en provokasjon der, og at den utfordrer våre forestillinger og kanskje våre fordommer.

– Hva med TV, ser du på det?
– Jada. Akkurat nå er det nevnte «Babylon Berlin» og «Springflo», som begge to går på NRK.

– Har du noen spesielle TV-serier som står igjen som en favoritt?
– Jeg er så gammel at da jeg var ung ble «Forsyte-sagaen» filmatisert for første gang. Nå er det nettopp slik at det man ser i tidlig ungdom gjør sterkest inntrykk, så den står fortsatt for meg som serien med stor S. Da fantes bare NRK og du måtte se den der og da. Den var veldig «engelsk» og de tematiserte ting som var ganske utfordrende på det tidspunktet. Jeg husker det ble en offentlig debatt rundt en hendelse som oppsto i serien, da en av konene i serien ikke ville ligge med ektemannen sin. Dette var veldig uvanlig på denne tiden.

– TV-program skapte kanskje større debatt da enn nå, siden alle så på det samme samtidig?
– Ja. Erik Bye hadde på den tiden programmer og det var noe alle så på. Det bidro til å definere den offentlige samtalen i større grad.

– Nå er det kanskje serier som «Skal vi danse», «Farmen kjendis» og «Stjernekamp» som skaper diskusjon rundt kantinebordet.
– Ja, og spesielt sistnevnte liker jeg godt. Der er mine niese Mona B. Riise med som dommer, så det må jeg følge med på. I tillegg er de kjempeflinke artister med gode dommere som ikke henger ut folk, men som gir treffende kritikk som viser en forskjell mellom artistene på en god måte.

– Dersom filmen eller TV-serien om ditt liv skulle lages, hvem skulle spilt rollen som deg?
– Selvfølgelig skulle jeg helst vært Supermann eller noe sånt, men jeg er vel kanskje mer «i slekt med» Elling. Jeg gikk faktisk i klassen med Per Christian Ellefsen som spiller ham, og det var overraskende nok ikke da jeg gikk dramalinja på Nissen.

– Så du gikk dramalinjen, ja. Vel, hadde du ikke blitt prest så kunne du kanskje spilt rollen som deg selv?
– Ja, det synes jeg høres bra ut. Jeg håper ikke jeg er langt unna meg selv, verken som prest eller andre steder i livet.