Klokken seks fredag morgen returnerte forskningsfartøyet «Helmer Hansen» fra tokt i ishavet, da skipet la til kai ved kullkrankaia i Hansjordnesbukta.

Første mann om bord var dem amerikanske filmskaperen Michael O. Snyder, som fortsatt var høyt oppe etter å ha overvært premièren på sin ferske dokumentarfilm i Tromsø kvelden før.

– Salen var fullsatt, og jeg er glad for den gode mottakelsen filmen fikk, sier Snyder.

Frøs og kastet opp under toktet

Snyder har selv bakgrunn som miljø- og klimaforsker, og fant det naturlig å samarbeide med UiT-forskere i sin siste film.

– I et miljøperspektiv har vi allerede vitenskapen og teknologien på plass til å bli et mer bærekraftig samfunn. Vi må allikevel gjøre en bedre jobb med å kommunisere denne kompliserte kunnskapen ut til allmennheten på en forståelig måte, og der kommer min jobb som filmskaper inn.

Innspillingen ble gjort under et treukers tokt i januar 2018, og det arktiske vintermørket ble naturlig nok en utfordring for filmskaperen.

– Filmens tema er hvordan selv små mengder med ekstra lys kan forandre livet under vann i Ishavet, nå som isen minker. Vi fikk heldigvis lov til å prøve ut helt nytt kamera- og lydutstyr fra GoPro og Sony, som gjorde resultatet overraskende bra. Av de seks filmene jeg har laget, var dette den suverent vanskeligste, på grunn av mørket, vinden og kulda. I tillegg kastet jeg opp halvparten av tida, humrer Snyder.

Filmskaperen hjalp forskerne

Under Snyders filmatiske dokumentering av polarforskernes arbeid, endte han selv opp med å bidra til forskerteamet.

– Michael er den første som har klart å ta ordentlige fotografier av forholdene i mørket, og kom en konstant rekke gode spørsmål som hjalp oss i forskningsarbeidet, sier UiT-forsker Jørgen Berge.

– Denne filmen formidler på en glimrende måte informasjon som vi forskere mener er viktig. Vi var også heldige nok til å komme med input til Michael underveis i klippingen av filmen, sier forsker Geir Johnsen fra UiTs samarbeidspartner NTNU.

Viktig mat for fisken

foto
TILBAKE FRA TOKT: Forskerne fra UiT og NTNU jobber med havets organismer under polarnatta. Foto: Ronald Johansen

Fredag kom forskerteamet fra UiT og NTNU tilbake fra sitt åttende tokt i områdene rundt Svalbard, for å studere mørketidsbiologi.

– For 10 år siden ble det nesten ikke forsket på dette, og da trodde vi at polarnatta var helt mørk. Men selv om vi mennesker ikke kan se forskjell på natt og dag, viser det seg at de marine organismene har et annerledes aktivitetsnivå og livssyklus enn vi trodde tidligere, sier Berge.

Dyreplankton, raudåte og krill er blant de mange organismene som er viktige i ishavets økosystem – blant annet som mat for lodde og polartorsk.

– Vi ser nå at lyset i polarnatta styrer organismenes oppførsel, vekst og reproduksjon. Planktonalger og makroalger som tang og tare er faktisk vokser og er veldig virile i polarnatta, sier Johnsen.

Lysforurensning et økende problem

Disse observasjonene er viktige for forståelsen av hvordan økosystemet under overflata i ishavet fungerer, påpeker Berge. Forskerteamet kommer fremover til å jobbe mye med lysforurensning, og påvirkningen lyset har på organismene.

– Globalt er lysforurensning den typen forurensning som øker mest, med seks prosent per år. Nå som det blir varmere i Arktis er det naturlig å tro at den menneskelige aktiviteten – og dermed lysforurensningen – i området vil øke. Spesielt i den mørke perioden på høsten og inn i polarnatta som er isfri, sier Berge.

Mange organismer klarer ikke å tilpasse seg det kunstige, menneskeskapte lysmiljøet. Forskerteamet har gjort målinger av organismenes reaksjon på lys og støy både i havet og inne i laboratoriet på «Helmer Hanssen».

– Forandringer i organismenes miljø vil gjøre at artssammensetningen vil endres. Dette vet vi veldig lite om i dag, og en langsiktig målsetting er å kartlegge hvordan klimaendringer kan påvirke økosystemet, med spesielt fokus på bunnen av næringskjeden i Arktis, avslutter Berge.