Det var andre gang spellet ble arrangert det året og på plakaten sto blant andre Norgez Bank, Halvdan Sivertsen, Marit Mathisen og altså tromsøbandet Nytt Blod.
– Det er vel kanskje dette jeg huskes best for av dem som var til stede?, sier Gran til iTromsø på telefon fra sin bolig i Oslo.
Jazzrockbandet Nytt Blod som var kjent for iøynefallende sceneshow, hadde slått på stortromma til det siste nummeret. Problemet var bare at røykmaskina de hadde leid fra Hålogaland Teater kortsluttet anlegget.
«Ta meg ned»
– Planen var at scenen skulle fylles med røyk også skulle Axel Gran stige opp og framføre «Elegi for en hengt soper», et dikt av Jens Bjørneboe med en veldig sterk tekst og en nydelig melodi av Jens-Ivar Andreassen, men slik gikk det altså ikke, humrer Gran.
Tvert imot ble han hengende der ubehagelig lenge. Og hvis Gran huskes for det visuelt slående bildet, huskes han også for kommentaren da nok var nok: «Ta meg ned. Det er på tide», et sitat fra Inger Hagerups dikt «Den korsfestede».
Fikk Kulturhuset til å svaie
Provoserte
Grans musikalske karriere startet lenge før han kom til Tromsø. På midten av 70-tallet begynte han som soloartist og sto tidlig fram som homofil.
– For meg var musikken en del av homokampen da det kunne være trøblete å være homofil på den tiden, så da reiste jeg rundt og sang og prøvde å ufarliggjøre det hele, mens jeg ironiserte over fordommer og teite holdninger.
Fra 1974 bodde Gran i et kunstnerkollektiv på Senja og det var her han først begynte med homoviser. Han ga ut soloplate i 1976, deltok i Melodi Grand Prix i 1977 og sang i en vokalkvartett med navnet Dovre Faller. Etter hvert ble det også et «hjemmesnekra» band med navnet Hedleys Bryllup. Da de spilte på Draugen visefestival ble Gran oppdaget av Nytt Blod.
– Jeg følte vel ikke at Hedleys Bryllup var helt meg, mens Nytt Blod ble veldig meg og var det en god stund.
En av grunnene til det var at Gran fikk utnytte sin kunstneriske evner i samarbeid med bassist Hugo Aasjord.
Høygravid på scenen
Bilhavari
Etter hvert oppsto behovet for å ytterligere spre sine musikalske vinger og de fleste medlemmene fra Nytt Blod gikk over til New Wave-bandet Adams Fall.
– På den tiden skrev Rune Hagen i Nye Takter mye kult om oss, så folk visste at det fantes et annerledes band i Tromsø. Derfor fikk vi en spillejobb på Club 7, men vi kom oss aldri lenger enn til Snåsa der bilen havarerte.
4. mars 1983 skriver Bladet Tromsø om at Adams Fall flytter til Oslo. Målet var å «livnære seg som musikere.» Det gikk visst heller ikke så bra.
Fylkets hemmelige «superstjerne»
Ingenting å hente
– Nei, bandet ble oppløst nesten med det samme vi kom nedover. Det var ingenting å hente.
Gran som hadde flyttet nedover i forveien, hadde fått flere kunstneriske oppdrag og var ikke like motivert til å forfølge musikken som en karriere.
– Jeg vet ikke om det var meg det sto på, men jeg trakk meg ut tidlig. Jeg hadde vel egentlig aldri sett på bandgreiene som en karrieremulighet. For meg var det essensielle å ha det gøy.
Innen sommeren hadde resten av bandet flyttet tilbake til Tromsø, mens Gran flyttet til Øyer. Der bygde han seg et keramikkverksted, arbeidet som lærer og var dirigent for bygdesangkoret. Konsertene til det koret var ikke helt som andre korkonserter.
– Slik sett har jeg hatt stor glede av min musikalske bakgrunn fra Tromsø, avslutter Gran.
FØLG Feedback på Facebook og Twitter.