Den første er som kjent byens første bil, en Northern fra 1904 - ikke ulik den bestemor Duck kjører den dag i dag - som han fikk til byen i 1914. På Skattøratreffet i 2013 hadde faktisk Autovis - Tromsø kjøretøyhistoriske forening - funnet fram til en liknende bil sørpå og fikk den fraktet oppover for å vise fram.
Hest og kjerre
- Eriksens bil har nok blitt til mold, men denne er prikk lik. Dette var da utgangspunktet for alt av veier og motor i Tromsø, sier Lodve Vik, leder for Autovis - Tromsø kjøretøyhistoriske forening.
LES OGSÅ: Biljardfeber i Tromsø
Veier var det lite av, i hvert fall veier som egnet seg for biler. Onde tunger hevder vel fremdeles at veiene i Tromsø er dimensjonert med tanke på hest og kjerre, med unntak av Storgata over Storgatbakken eller Bakkegaden som det het dengang, som ble anlagt med tanke på en framtidig bytrikk.
Kjørbare veier var det også lite av resten av fylket, og det var sannsynligvis utgangspunktet for Eriksens andre milepæl: Den første kjøreturen gjennom midtfylket i 1915.
Kjøretur med sukess
Den var av såkalt «militær-strategisk» karakter og gikk fra Finnsnes, gjennom Målselv, Sørreisa, Bardu til Salangen. Hvorvidt Eriksen var med vites ei, men han må vel nesten på denne tiden regnes som en erfaren sjåfør - han hadde jo tross alt kjørt bil i ett helt år og var i besittelse av Tromsøs første sertifikat, en veteran på alle måter med andre ord. Men bilen som ble brukt, en fransk Darracq, tilhørte Kristian Eriksen i Tromsø.
LES OGSÅ: Fra Tromsø til verdensrommet
Skal vi tro de historiske kildene var turen en suksess:
– Prøvekjøringen forløp utmerket, og befolkningen hilste automobilens indtog med begeistring under klar forståelse av det nye trafikmiddels store betydning, kan man lese i en rapport om Tromsbanen fra 1923.
Veibyggeren
En som faktisk var med på denne turen var Nicolai Saxegaard, en nordtrønder som vi har alle grunner for å minnes med takknemlighet. I 1895 ble denne «samfunnsbyggeren» som han gjerne omtales, ansatt ved Vegkontoret i Harstad og steg i grtadene fra assistent til amtsingeniør for Troms.
LES OGSÅ: Da tørrfisk skulle bli til snacks
Han var også tilstede da den første veien i Tromsø ble åpnet i 1915.
– Amtsingeniøren roste både vegen, bilen og sjåføren, skriver Thoralv Lund. Legg merke til entallsformen.
Det var ikke lenge Eriksen fikk nyte godt av denne veien. I 1916 forlot han og familien byen. Det samme året ble de første klagene på trafikkstøy registrert.
Kilder: «Hvor går Tromsø», Troms Folkeblad, Lund: «Tromsø Drosjeeierforenings 50 års historiehefte»
