Jordal og Reppen forteller om sin lange norgestruné over telefonen fra Lofoten, som er de har et av stoppene. Den har vært satt opp siden 9.februar.

– Det har vært helt fantastisk. Jeg ble nesten overrasket over at det kommer så mange folk for å se «godt, gammeldags teater», Her er det ikke noen scenografiske «fiksfakserier». Vi tar på oss tidsriktige kostymer og tar publikum med oss inn rommet hvor vi er. Det er gøy for det er ikke så ofte vi gjør det, sier Jordal.

Krim og familiedrama

«Prisen» er skrevet av Arthur Miller, en av nyere tids største og mest respekterte dramatikere. Blant annet skrev han manuset til filmen «Misfits» med sin daværende kone Marilyn Monroe på rollelisten og stykket «En handelsreisendes død». Miller er blant dramatikerne som på midten av 1900-tallet tok opp arven etter Ibsen og skrev teaterstykker hvor realismen står sterkt. Handlingen dreier seg da gjerne rundt familien og deres ulike roller og historier. Dette er «Prisen» et soleklart eksempel på.

– For meg handler det om å gjøre opp sine liv samtidig som det rulles opp en slags kriminalhistorie og vi blir kjent med historien til de involvert ved hjelp av retrospektiv teknikk. Publikum vil nok se mye av Ibsen i forestillingen, sier Jordal.

Husmor og «Me too»

I «Prisen» møter man de to brødrene Victor og Franz som reiser tilbake til barndomshjemmet for å fordele arven, med to ganske ulike liv bak seg. Her er også Victors kone Esther, spilt av Reppen og møbelhandleren Solomon som bryter inn for å bidra til å finne «prisen» på mange av arveobjektene.

– Du ser min rollefigur fra utsiden, det beste for hennes liv er at brødrene blir venner. I tillegg er det jo interessant for meg å spille ei husmor på 60-tallet. Kjønnsrollemønsteret har jo forandret seg enormt siden da, men det er jo egentlig ikke så lenge siden. Med «MeToo» i tankene er det ganske inspirerende å jobbe med denne rollen, sier Reppen.

TEATERSJEF PÅ SCENEN: Her er Iren Reppen sammen med Jardar Johansen og Haldor Lægreid etter premièren på Les Misérables på Hålogaland Teater som ble satt opp da Reppen var teatersjef i 2012. Foto: Tom Benjaminsen.

Jordal oppdaget da han begynte å jobbe med rollefiguren at det ligger en del politikk i teksten.

– Dette er Amerika på 60-tallet og en tid da de skjelvet og var i en krig de ikke kunne. Jeg mener man kan dra paralleller til USA i dag og administrasjonen der, sier Jordal.

Likevel er det «de nære ting» som det settes spesielt søkelys på.

Minner fra HT

Apropos politikk. Både Reppen og Jordal har bodd i Tromsø og vært teatersjefer ved Hålogaland Teater, på ulik tid og på svært ulikt vis.

– Da jeg var her på slutten av 70-tallet var vi jo en haug med teatersjefer ettersom teateret var allmøtestyrt. Det var en fantastisk tid både faglig og for publikum. Jeg lærte det meste på denne tiden og erfaringene herfra har jeg alltid tatt med meg, sier Jordal som også spilte i Tromsø i forestillingen «August» i forbindelse med byjubileet i 1994 og i 2002 med musikalen «Spelemann på taket».

MUSIKAL: Her er et bilde fra 2002 da Helge Jordal spilte Tevje i musikalen «Spelemann på Taket» som ble spilt på HT. Foto: Ann Sissel Jenssen

– Det som er så spesielt med HT er at det var veldig mange som historisk har hatt en skikkelig kunstnerisk vekst der og mange kjente navn som hadde en sterk utvikling i Tromsø. Jeg er vokst opp med dette teatret og tok hurtigruta fra Harstad og til Tromsø for å se på forestillinger, sier Reppen som var teatersjef fra 2009 til 2013.

Når de nå kommer tilbake til byen ser de begge fram til å møte «kjenninger».

– Vi skal hive oss i bussen fra Finnsnes på lørdagskvelden. Jeg har allerede avtale med flere gamle kjente som jeg gleder meg til å se, også får vi jo sikkert hilst på en del etter forestillingen, sier Jordal.