Negative medieoppslag om «fryktkultur» ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) kan gi inntrykk i allmennheten om at hele arbeidsorganisasjonen er gjennomsyret av frykt. Slik er det nok ikke. Likevel skal alle saker tas på alvor, ikke minst saker som angår ytringsfrihetens vilkår på arbeidsplassen.

UNN har i dag cirka 400 ledere. På spørsmål om alt står bra til i UNN med hensyn til åpenhetskultur, er nok svaret et ”både og”. Mye er bra, men det er klart et forbedringspotensial på noen områder.

Les flere debattinnlegg om UNN:

I en så stor arbeidsorganisasjon som UNN vil det naturlig nok til enhver tid være forskjeller i hvordan lederskap og åpenhetskultur blir praktisert og forstått. Det finnes flere eksempler på ledere og avdelinger som har utfordringer med hensyn til å forbedre arbeidsmiljøet og fremme åpenhetskultur, men det er også mange eksempler på godt lederskap og godt arbeidsmiljø. Bildet er derfor langt fra entydig.

Generelt i arbeidslivet handler utvikling av et godt arbeidsmiljø grunnleggende om hvordan ansatte og ledere oppfører seg i det daglige mot hverandre. Å vise en åpen og inkluderende grunnholdning er i praksis tillitvekkende og gir et godt utgangspunkt for konstruktiv dialog. Måten man møter andre og blir møtt på, er avgjørende for videre relasjonsforløp.

Ved siden av daglig drift og pasientbehandling, karakteriseres UNN av en svært hektisk hverdag. Det handler om en rekke byggeprosjekter, maksimal arealutnyttelse med arealfortetninger, pågående omorganiseringer og rokadeforskyvninger, pasientsikkerhetsarbeid, kvalitetsutvikling og lokale tilpasninger i både psykiatri og somatikk. Mye tid brukes i nedsatte arbeidsgrupper med ledere, tillitsvalgte og verneombud som skal gi innspill og diskutere seg fram til løsninger. Dette er nødvendig for fremtidig drift og gjøres for å sikre god medvirkning, og for å sikre god pasientbehandling som er sykehusets primæroppgave.

Les flere saker om UNN:

Flere organisasjoner i UNN har hatt møter med tillitsvalgte og får ikke fram konkrete eksempler på fryktkultur. Derimot har det kommet eksempler på manglende involvering og mistillit på grunn av prosesser som oppleves som forhastede og dårlig strukturert. UNN har fortsatt en jobb å gjøre for å få bedre prosesser, mer åpenhet til å melde avvik, og ikke minst få opp troen på at det nytter å melde avvik. De ansatte må se at det skjer en positiv og systematisk endring der systemer svikter/ikke er bra nok. Da er det viktig å løfte frem kvalitets- og arbeidsmiljøstrukturen (KVAM) og faktisk bruke de etablerte arenaer for samarbeid.

I et møte i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i UNN, som er et partssamarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten, ble den siste tids presseoppslag om ansatte i norske sykehus som frykter represalier etter kritiske ytringer drøftet. UNN har vært trukket frem som eksempel. Temaet har vært tatt opp i AMU tidligere, og utvalget har gitt sin støtte til de pågående prosesser i helseforetaket som har som formål å skape enda bedre kommunikasjons- og åpenhetskultur.

Det har vært arbeidet med å legge til rette for dette blant annet ved å videreutvikle KVAM-strukturen og HMS-arbeidet. AMU har understreket at ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste har et særskilt ansvar for å medvirke i dette arbeidet, blant annet gjennom deltagelse på våre etablerte samhandlingsarenaer.