La meg derfor fortelle to rasende festlige og ferske vitser fra Tromsø kommune. Offentlig byråkrati beskyldes jo ofte for å være kjedelig, tørt og folkefiendtlig. Da er det viktig at vi løfter dem frem også når de bringer latter og glede inn i livene våre, enten det er frivillig eller ei.

Vits 1: Har du hørt den om golfballene som var en større trussel mot folkehelsen enn øl? Utestedet Storgata Camping er et nytt tilskudd i Tromsøs uteliv. De har skjenkebevilling, og holder til i de gamle lokalene til Mack Ølbryggeri, der de i sin tid oppbevarte tomgods.

Tomgodslageret har før vært brukt til å arrangere konserter. Emballasjen til milliarder av liter konsumert alkohol har sveipet gjennom lokalene. Det er fortsatt mulig å kjenne ferten av synd i veggene. Men nå har de pusset opp der inne, og stedet er omgjort til et snålt konsept der de selger øl, viser sport på storskjermer og tilbyr minigolf til kundene.

Inni disse historiske lokalene, der de altså skjenker øl og leier ut minigolfbaner til kundene, har de sånne store mugger de har fått fra huseier Mack, som er ment å helle is på, så man kan fylle dem opp med ølflasker man selger, og utelukkende produkter produsert av Mack. Hvis ikke er det ulovlig.

Nå har Storgata Camping fått besøk av skjenkekontrollen, og de kan altså berette at de mest sannsynlig har brutt loven. Ikke fordi det er forbudt å kjøle ned øl på mugger med Mack-logo, men fordi de amoralske tullebukkene som jobber på Storgata Camping har lagt minigolfballer oppi muggene og satt disse på disken.

Kortversjon: Det finnes mugger du har lov å stille ut ølprodukter med. Bytter du ut øl med golfballer, er du derimot på kant med loven. Hold barna dine unna golfballene før satan kommer, liksom. Åh, det er artig med norsk skjenkepolitikk.

Vits 2: Har du hørt den om lettølet som ble farligere enn vanlig øl? Mange kjenner til den loslitte klassikere om at du har lov å bruse ned sprit, men straks du spriter opp brus er du et vandrende syndefall in persona. Dette for å forhindre at noe blir tilført mer alkohol enn det var ment i utgangspunktet.

Logikken er der inne et sted, om man ser bort fra det morsomme faktum at sluttresultatet er det samme. Det ville således vært like fornuftig å forby ketchup og sennep på pølse, og samtidig tillate pølse på ketchup og sennep.

Den 22. september var Eurospar på Kvaløya åsted for en kriminell handling i samme kategori. Å plassere rusbrus blant den vanlige brusen er noe alle ville skjønt at ikke var bra. Noe slikt hadde derimot ikke skjedd, heldigvis må en vel tilføye.

Men den ulykksalige gjengen på Eurospar hadde heller plassert lettøl blant det vanlige ølet, med den ufrivillige og medfølgende risikoen at noen kunne funnet på å komme hjem med mindre alkohol i handlenettet enn planlagt. Klart, slikt kan jo få en dannet og balansert person til å fly i flint, jeg ser den, men mer fyll og faenskap blir det uansett ikke.

Kortversjon: Setter du lettøl ved siden av øl med vanlig alkoholinnhold, bryter du loven. Du har ikke lov å la de to leke sammen i hyllene. Da utgjør det nemlig brudd på norsk alkohollov. Åh, det er artig med norsk skjenkepolitikk.

Dette var to ferske vitser, begge basert på sanne historier. Eller, ikke bare basert på, men rene, flate beretninger fra et kontrollverk som er helt på viddene. Og dette meningsløse tullet må det snart bli slutt på. Det koster penger, det opptar folks tid og det er en kilde til både frustrasjon og oppgitthet for dem som driver næringsvirksomhet. For vi ser slike bisarre utfall av kontrollene hele tiden.

Jeg synes også synd på de stakkars folkene som blir sendt ut for å etterfølge et regelverk som er så ubegripelig og uintelligent. De gjør jo bare jobben sin, og det må føles både kleint og trasig å dra rundt på leting etter formelt tullball som har null med en fornuftig skjenkepolitikk å gjøre, men som i praksis er fiendtlig næringspolitikk og energitappende mas for folk som fra før jobber knallhardt i en krevende bransje med masse konkurranse.

Det er bra med kontroll av dem som har bevilling til å skjenke alkohol. Og det burde slås hardt ned på aktører som blir avslørt i å skjenke til mindreårige og overstadig berusede, og til skjenking utover oppsatt åpningstid. Resten er ren fornuft.

Når barpersonale og servitører derimot må forholde seg til surrealistiske, selvmotsigende, knudrete, snåle og inkonsistente regler, skaper det bare misforståelser, oppgitthet og en krypende forakt for systemet.

Da har man ikke oppnådd noe. Bortsett fra å fremkalle latter for ufrivillig humor. Og det er et syltynt sugerør å klamre seg til nedi drinken.