Jeg var formann i Tromsø forsvarsforening da vi fikk utført minnetavlen over de falne fra Tromsø. Selve tavla er utformet av kunstneren Ulf Dreyer. Navnene ble gjennomgått av tre, som alle hadde vært med ved Narvik i 1940. Det var byingeniør Einar Enga, distriktssjef i Postverket Harald Mentzoni, og den siste husker jeg ikke. Man tok med de falne fra Tromsø by, Tromsøysund og de deler av Ullsfjord og Hillesøy som var slått sammen med Tromsø. Tavla ble først plassert i foajeen i det gamle rådhuset. Det var nemlig ikke meningen at tavla skulle konkurrere med byens offisielle minnesmerke på Rambergan.

Senere utvirket Einar Stenersen, daværende formann i Forsvarsforeningen, at minnesmerket fikk den plassering i Kirkeparken som vi kjenner. Argumentet var – riktig nok – at det ikke var mange som så tavla i Rådhuset. Nå er tavla som kjent flyttet. Den står lenger nede, og man vil ikke se den når man går i Storgata, Det er også et asfaltert areal foran, og de gangene jeg har gått forbi, har det ofte vært parkert biler der.

Leif Arneberg, som senere var formann i Forsvarsforeningen, sier at han ble innkalt til et møte organisert av landskapsarkitekten. Han fikk da vite at minnesmerket måtte flyttes. Dette var allerede avgjort og ikke noe å gjøre med. Så ble det som det ble!

Jeg har møtt mange som har pårørendes navn på tavla. De synes at det er skammelig at man ikke lenger kan se den. Jeg er enig. Det er ikke akseptabelt at minnesmerket skal gjemmes bort på denne måten. Det er jo god plass til å beholde det omtrent der hvor det var. Så jeg vil oppfordre de bestemmende myndigheter til å fatte vedtak om dette.

Det vil være Tromsø kommunestyre som fatter det nødvendige vedtak og som bevilger de pengemidler som skal til. Det vil i alle fall bli småpenger i forhold til det som fornyelsen av Kirkeparken har kostet.

Så litt om parken: Mange med meg synes nok at parken ikke var så aller verst før heller. Men det er jo fint at kommunen er så raus at man ruster opp en så viktig del av byen. Men resultatet? Tja! – De to andre skulpturene av Adolf Thomsen og Ørnulf Basts «Mor og barn» er begge nokså malplassert. Thomsen, som jo var domorganist i Tromsø, står nå og kikker i retning smuget mellom Tromsø Sparebanks nybygg og den eldre bebyggelsen nedenfor. Selv om gatestubben bærer hans navn, er den ikke mye å skryte av. Og Basts fine skulptur? Ja, den står midt i gata!

Og alle staudebedene: De ser fine ut nå, men hvordan blir de om noen år etter vintre med snø og somre med ugress? – Jeg er ikke trygg.

Vi så i avisa 22. ds. at Kirkeparken kan vinne en lyspris for beste utendørsprosjekt. Ja, det var jo hyggelig å lese. Men jeg var dagen før i Domkirken etter at det ble mørkt og ergret meg over at den kraftige lyskasteren utenfor blendet meg inne i kirken.

Det gir en mistanke om at Tromsø kommune i for stor grad lar seg styre av konsulenter, oftest fra andre deler av landet og lite fortrolige med byens og befolkningens interesser og behov. Vi så nylig at kommunen var nødt til å avskjedige konsulentfirmaet WSP fra jobben som prosjektleder for skiskytterarenaen. Det samme firmaet har hatt prosjektansvaret for Havneterminalen, som alle er enige om er en skandale. Det må være en sak for Tromsø kommunestyre.