Hvis vi kan enes om at noe som ikke er brukt, ikke kan ha en påvirkning, er vi kommet et stykke på vei.
Les Fremnesviks debattinnlegg her.
Jeg har i Fiskeribladet kritisert forsøk på å koble nedgang i rekebestander i Lyngen- og Ullsfjorden og badebehandling med hydrogenperoksid. Kritikken min har et enkelt utgangspunkt. Bakgrunnen var flere medieoppslag som pekte på en sterk reduksjon i rekefangstene fra 2012, som var et toppår, til 2017.
Verken i Barentswatch eller VetReg er det dokumentert bruk av hydrogenperoksid i disse fjordene i den perioden. Noe som ikke er brukt i en gitt periode, kan heller ikke forklare utviklingen i samme periode. Da kan vi alle enes om at hydrogenperoksid ikke kan forklare reduksjonen i rekebestandene i Lyngen- og Ullsfjorden og legge den ballen død. Årsaken må ligge et annet sted.
I denne debatten har de som, med rette, er bekymret over utviklingen i rekebestandene, rettet søkelyset mot medikamentell badebehandling. Fremnesvik har, i likhet med meg, sett på VetReg-data og data i Barentswatch. Han ser ikke ut til å ha skilt mellom fôrbehandling og badebehandling.
Dermed blir det en diskusjon om epler og pærer. For når Fremnesvik trekker fram virkestoffet emamektin er det ikke badebehandling, men et virkestoff som gis i fôrbehandling. Det er derfor ikke en del av en diskusjon om medikamentell badebehandling.
Fremnesvik fremmer en rekke påstander om at vi og andre selskaper ikke sender inn opplysninger om vår bruk av ulike medikamenter til Barentswatch. Selskapene rapporterer ikke til Barentwatch, men til Mattilsynet via Altinn. Datamaterialet som legges ut på Barentswatch hentes fra Mattilsynet. VetReg-data er oversikt over hvilke medikamenter som er skrevet ut.
Fremnesvik fremmer påstander som vi ikke finner igjen i dataene, verken våre egne, VetReg eller Barentswatch. Blant annet at vi har benyttet emamectin på lokaliteten Gourtesjouka i fjor. Dette er feil. Det ble ikke skrevet ut eller benyttet emamectin på lokaliteten Gourtesjouka i fjor.
LES OGSÅ: Vil bygge kjempemerder i betong på Tønsnes (for abonnenter)
Fremnesvik hevder også at det ble benyttet emamectin på lokaliteten Follesøy i fjor, men at dette ikke finnes igjen i dataene til Barentswatch. Det ligger ikke utskrevet emamectin til Follesøy i 2017. Det er ikke benyttet på den lokaliteten i 2017 og det ligger ikke noen slik utskriving registrert i VetReg. Fremnesvik skriver videre at vi har benyttet medikamentell behandling, blant annet på lokalitetene Russelva og Uløy. Ingen av disse lokalitetene tilhører Lerøy.
Lerøy benytter seg utelukkende av lovlige, godkjente midler. Vi reduserte bruken av medikamentell badebehandling med rundt 95 prosent siden årene 2015–2017. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss ytterligere. Vi høster fra havet og er selvsagt opptatt av å sikre at vi også kan gjøre dette i fremtiden. Vi er også opptatt av å finne årsakene til nedgangen i rekebestanden, men det står fortsatt fast at det i Lyngen- og Ullsfjorden i snitt er brukt medikamentell badebehandling én gang i året i hver av de to fjordene de siste syv årene. Det er ikke brukt hydrogenperoksid i de samme årene. Hvis vi er enige om at noe som ikke er brukt i perioden 2012-2017, heller ikke kan tjene som forklaring på en utvikling i de samme årene, har vi kommet et stykke på vei.
Det er synd om Fremnesvik synes det er god debattskikk å bruke nedsettende betegnelser på noen han er uenig med, fremfor å søke en konstruktiv dialog. Det er også synd at han er så unøyaktig som han er og fremmer påstander som enten ikke er en del av debatten eller som ikke har grunnlag i kildene. Vi ønsker god dialog med fiskere og andre i områder hvor vi har vår aktivitet. Den dialogen må basere seg på respekt for fakta og respekt for hverandre.