Overskriften er hentet fra tittelen på foredraget på konferansen «Blå vekst på kysten i nord»som holdes her i Tromsø 3. april 2019. Overskriften favner tema vi har diskutert heftig de siste månedene i Tromsø etter kommunestyrevedtaket i høst i forbindelse med «Klima, miljø og energiplanen 2018-2025».

Dette vedtaket skapte en debatt som viste at tiden var overmoden både i det politiske miljø og i næringen for et offentlig ordskifte som klargjorde fakta og forutsetninger for ny utvikling. Debatten viste at det er svært mange ulike meninger både innad i partiene og mellom partiene i Tromsø om havbruksnæringen.

Vi er flere som har arbeidet i månedene etter vedtaket med å skape en ny dialog. Arbeiderpartiet i Tromsø har arrangert to åpne seminarer med bred deltakelse fra havbruksnæringen, fiskernes organisasjoner, forskere og miljøvernere samt politikere.

De åpne møtene hvor også administrasjonen i Tromsø kommune var til stede, gjorde det mulig å formidle klare politiske signaler om hvordan vi ønsket oss en bærekraftig utvikling.

Administrasjon lagde også etter det en veldig god og grundig gjennomgang av saksfeltet som grunnlag for sin innstilling til kommunestyret i mars 2019. I mars i år oppsøkte jeg nasjonale myndigheter i Oslo og Bergen og fortalte der om de politiske og administrative prosessene i Tromsø kommune. Samtalene med myndighetene handlet mye om mangel på vekst i volumet av særlig laks.

De som sitter med myndighet innen sikkerhet, miljø og utvikling kjenner nå slik jeg opplever det, helt tydelig på et betydelig ansvar samtidig som forholder seg til politiske myndigheters sterke ønske om vekst-

På møtet i kommunestyret i Tromsø 27. mars 2019 gjorde jeg fra talerstolen derfor et poeng av følgende: selv om dødeligheten av laks i norske merder gikk ned fra 15,5 prosent i 2017 i Norge til 14,7 prosent i 2018, så døde 53 millioner fisk i 2018.

Dette er svære og uakseptable tall. Hvis en av seks kyr døde i gjennomsnitt på båsen hos norske bønder ville det vært ramaskrik. Og videre sa jeg at det siger inn en erkjennelse av at uten at man får bedre kunnskap om virkemidler mot tapet, er det ikke realistisk å femdoble volumet slik mange fagpolitiske dokumenter nasjonalt har tatt til orde for i mange år nå.

I fjord og langs kyst her nord er vi heldigst stilt i forhold til miljøproblemer nasjonalt i Norge. Vi har derfor en historisk sjanse til å sikre en bærekraftig utvikling. Det må ikke tillates vekst som forstyrrer miljø og økologi. Vårt mål må være å arbeide mot vekstmål med skrittvis tilnærming.

Dagens kriterier for innovasjon i de såkalte utviklingskonsesjonene oppmuntrer etter mitt syn for mye til store sprang i volum motivert fra et politisk og økonomisk ønske om hurtig og sterk vekst. Dersom man skulle lyse ut nye utviklingskonsesjoner, bør disse også kunne omfatte skrittvise endringer i dagens teknologi for kystnære merder.

Lukkede anlegg på land bør etter mitt syn i overskuelig fremtid være forbeholdt smolt opptil 1 kg i vår Tromsø-region på grunn av de svære vann, energi- og arealbehov lukkede anlegg på land medfører i produksjonen etter smoltfasen.

I møtet 27. mars 2019 fulgte kommunestyret dette opp med å vedta en plan for arbeid med bærekraftig utvikling av havbruksnæringen i Tromsø kommune. Jeg mener at vi med vedtaket ga et meget godt grunnlag for en kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling i nord. Vedtaket setter krav til havbruksnæringen.

Som eksempel vil vi videreutvikle dagens trafikklysordning til flere indikatorer enn lus. Vedtaket slår fast at næringen må ha en kunnskapsbasert tilnærming til sambruk av arealer med fiskere og andre, og ønsker derfor mer kunnskap om havbruksnæringens effekter på villfisk.

Vedtaket er derfor ikke et frislipp slik enkelte kritikere har hevdet, men vedtaket vil ligge til grunn med klare føringer for kommunens revisjon av kystsoneplanen, der de ovennevnte forhold vil bli sterkt vektlagt.

Samtidig slår vedtaket fast at det skal være vekst i havbruk i Tromsø kommune, gitt at man bruker og tester ut den til enhver tid beste kunnskap om moderne miljøtiltak.

Jeg er glad for at med dette har vi gitt Tromsø kommune muligheten til å ta en naturlig ledende rolle i vekst og utvikling av havbruk regionalt og nasjonalt. For at vi skal lykkes må vi ha tett dialog med næringen, fiskerne, forskerne og fylkeskommunen.