Kommunestyret skal nå ta stilling til sak arbeid med bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, og ifølge administrasjonen gjelder saken oppfølging av Tromsø kommunes politiske viljeserklæring om at fremtidig utvikling av havbruksnæringen skal skje i en klar bærekraftig retning med et sterkt fokus på næringens klima- og miljøavtrykk.

Denne første setningen i seg selv er oppsiktsvekkende! Hvordan det er mulig å trekke denne konklusjonen ut fra vedtaket Tromsø kommune tillater ikke flere oppdrettskonsesjoner og eksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg?

Jeg er overbevist om at folk er opplyst nok for å skjønne at det langt på vei lukter omkamp fra administrasjonens side! Det var ikke en viljeserklæring, det var et vedtak med klare krav!

Skulle ikke saken heller gjelde implementering av vedtak om lukkede anlegg, lovhjemmel og strategi for å lykkes, verdivalg og positive konsekvenser for klima, miljø og fiskeri?

Videre står det «kommunestyrets vedtak er et uttrykk for den uroen som er knyttet til positive og negative effekter av en fremtidig produksjonsvekst i havbruksnæringen». Nei, det er ikke et uttrykk for uro, det er et uttrykk for at flertallet i kommunestyret har fått nok! Forresten litt artig at det står «uroen knyttet til positive effekter», skulle gjerne visst hva som menes med det.

Så istedenfor å jobbe konkret med implementering, omdefinerer man vedtaket til en viljeerklæring og tolker i tillegg uro inn.

At det skjer kommer ikke overraskende på meg. I tiden etter forslaget fra MDG ble vedtatt, ble det nokså tydelig at flere av dem som jobber med næringsutvikling i Tromsø kommune var imot vedtaket, noe som også ble formidlet til mediene.

At man er uenig i vedtaket er en rett man har. Men for meg er spørsmålet hvor lojal har administrasjonen forholdt seg til vedtaket i saksbehandlingen? Og hvem har gått god for denne utvanningen?

Det er ikke mye rom for tolkning av kommunestyrets vedtak. Det kan tolkes så enkelt: Nye anlegg og ved endring av eksisterende anlegg innenfor kommunens areal stilles det krav om nullutslipp. Verken giftstoffer, smittestoffer, fisk eller organiske partikler fra fôr og avføring skal slippes ut. Så enkelt er det!

Det som administrasjonen nå foreslår innebærer ingen forpliktelser for verken næringen eller kommunen. Det er nok å lese noen enkeltord for å skjønne det. Man ønsker, presiserer, forventer, fremholder, etterlyser, imøteser, mener, anmoder, bidrar, utreder, og så videre. Det er ingenting som skal gjøres. Forslagene inneholder ingen henvisning til regelverk som må følges for å oppnå målet, ingenting er forpliktende!

Følger vi ikke opp med forpliktende vedtak i kommunestyret, så overlater vi til administrasjonen om de vil implementere vedtaket fra klima-, miljø- og energiplanen i arbeid med kystsoneplanen eller ikke.

Med floskler og intensjonserklæringer utvikler vi ikke kommunen i en mer bærekraftig retning. Tvert imot, vi tillater business as usual pakket inn i fine ord.

Miljøpartiet De Grønne mener at saken burde ha blitt behandlet av eller i samarbeid med Enhet for klima-, miljø- og landbruk. Det var tross alt et miljøtiltak som ble vedtatt, og ikke et næringstiltak. Derfor foreslår vi at saken sendes tilbake med bestilling om at administrasjonen skal komme tilbake med forslag til implementering av det opprinnelige vedtaket.

I Alta kommune foreligger nå et høringsutkast av arealplanen der administrasjonen krever nullutslipp. Vi skal ikke se bort fra at Alta kommune var inspirert av det vi våget i Tromsø. Skal vi da vanne ut vårt eget vedtak og la andre kommuner overta en lederrolle i miljøvennlig utvikling av havbruk?

Tromsø er blitt rost opp i skyene over hele landet. Nå må vi vise handlekraft og vise at vi mener det vi sier. Det er nå vi har sjansen!