Fra sidelinja:

Er ikke transport i et bysamfunn et samfunnsmessig gode?

Ikke for å strø salt i vonde sår, men det er noen merkelige kortslutninger ved «Tenk Tromsø» som gjør at stadig flere stiller spørsmål ved prosjektet, skriver Herman Kristoffersen.
meninger

Nummer 1:

Skal «Tenk Tromsø» innføre bompenger for at trafikken skal slutte å øke, eller skal de gjøre det for å skaffe 4 milliarder kroner i løpet av 20 år?

Dette er to motstridende effekter som virker slik at om den ene gir suksess så må det treffes tiltak fordi virkningen ble for stor. Mange biler ute gir penger i kassa?


Fra sidelinja:

Hva skulle vi gjort uten bompenger? Båret bilene?

Bompenger har gitt oss mye ny vei i Tromsø. Uten bompenger hadde vi fortsatt stått i timevis i fergekøer på Strandtorget og i Tromsdalen.

 

Lite biler på grunn av dyre bompenger gjør at prisene må justeres opp, fordi det andre målet var å skaffe disse 4 milliardene staten krever for å bidra med sin halvpart. Vil det ikke enklere om en var litt tydeligere på hva man forventer av prosjektet sitt? Hva er viktigst? Pengene eller å redusere biltrafikken?

Herman Kristoffersen er fast spaltist i iTromsø  Foto: Knut Jenssen

 

Nummer 2:

Noen politikere prøver allerede å stikke av fra bompengeforliket i kommunestyret. Høyre snakker nå om GPS-løsninger til erstatning for bommer i byen og har selvsagt fått med seg alle som ikke liker bompenger noe særlig.

Krisen med at Frp ikke støtter høyreordføreren er nå over, siden en utsettelse på mange år er mest sannsynlig fra den kanten. Slik det ser ut i dag vil Arbeiderpartiet og partiene på venstresiden innføre bompenger uten støtte fra høyresiden og tape valget med glans.


 

På høyresiden tviholder man på at det bare tar noen måneder å gjennomføre en slags pilot/GPS-løsning, mens de som har greie på det snakker om mange år for å få på plass et lovverk som gir rett til å registrere alle biler i bysentrum (og også utafor!) og montere en boks som skal registrere hvor en har vært, hvor mange kilometer en har kjørt, samt få på plass et betalingssystem for å kreve inn pengene fra alle bileiere.

Månedlig, kvartalsvis eller årlig. Kommunen må så differensiere mellom elbiler, hydrogenbiler og hybrider for å beslutte hvor mye den enkelte bil skal betale til felleskassa. Uansett skal summen bli minst 4 milliarder kroner i en periode på femten eller tyve år. Det er det eneste som ligger helt fast etter det en vet i dag.


Velgerne har for lenge siden passert terskelen for «nå er det nok»

Høyres representant Øyvind Hilmarsen etterlyste i siste kommunestyremøte mer informasjon om Tenk Tromsø. Han ga også uttrykk for at han synes dette arbeidet har gått svært tregt.

 

Nummer 3:

La oss derfor konsentrere oss om pengene. Det er de som er viktigst for prosjektet. Det er vissheten om at de fins som må på plass for at staten skal være med. På andre siden av bordet i de fremtidige forhandlingene med staten sitter Frp-ere med steinansikter. Er det noen som kan avgifter bedre enn disse?

Kanskje kan det være praktisk å tenke litt annerledes om hvordan en kan få inn disse pengene? Frp-ere liker heller ikke at bilene skal betale hele festen. Bensinavgiften som noen lokale Frp-ere i Tromsø snakker om, vil slett ikke gi penger som monner i dette regnestykket.


Fra sidelinja:

Den blinde flekken. – Er bompengene i Ishavsbyen Tromsø en slik sak?

Tidligere ordfører Herman Kristoffersen kommenterer bompengedebatten.

 

30 millioner årlig i dag er alt som kommer inn. Om denne dobles blir det bare en milliard på tyve år, men det vil nok dempe trafikken en liten smule om denne avgiften ble doblet.

Hvorfor ser en ikke i stedet transport i et bysamfunn som et fellesgode som alle er like avhengige av, enten en kjører bil eller ikke? Kanskje er det for snevert å bare ha fokus på bilen? Hva om en i stedet krever inn en liten årlig avgift fra absolutt alle som bor i byen?

Da slipper en apparater og registreringer. Alt av byråkrati forsvinner og pengene glir rett inn i kassa uten noen form for hindringer. Vi kaller det gjerne for en urban transportavgift.


Avtale lar vente på seg – skaper usikkerhet om lokale skoleveiprosjekter

Kommunen har planlagt tiltak for å øke trafikksikkerheten på skoleveier, men må forskuttere utgiftene fordi byvekstavtalen fortsatt ikke er på plass.

 

Siden alle nå deltar i dette spleiselaget, blir det bare noe kroner på hver av oss.

Her om dagen etterlyste lederen i Fagforbundet et forslag som vi kunne samle oss om i stedet for bompenger. De hadde da nettopp sablet ned prosjektet «Tenk Tromsø» med overveldende flertall på årsmøtet sitt. Fagforeningslederen etterspurte at det ble politikk av det som man kunne forholde seg til. Han er inne på noe.

Kanskje ligger politikken her i å se samfunnsnytten av transport i bysamfunnet vårt i stedet for å fokusere så blindt på personbilene og dens eiere?


Røymo: – Håper vi har funnet et prisnivå som folk kan bære

Ordfører og leder av Tenk Tromsø, Kristin Røymo (Ap), mener Tromsø ikke har anledning til å droppe høyere bomavgift i rushtida.

 

Glem derfor skrekktallene om titalls tusen kroner per bil og alle som må kjøre til SFO og barnehagen samt et utall fritidsaktiviteter. Med et par tusenlapper pr. hode her i byen årlig blir det lett fire milliarder i løpet av tyve år. Vi er tross alt nesten 80.000 innbyggere her.

En må riktignok innom Finansdepartementet for å få tillatelse til denne innkrevingen, men der sitter det også en Frp-er.

Det siste en ser er at 40 prosent i byen sier i en måling at de ikke kjører bil overhodet, men faktum er at de er like avhengig av transport som alle andre. Det er nok disse som også ivrer mest for bompenger.


Ap-ordfører med bompenge-advarsel til Tromsø: – Dropp rushtidsavgift og ikke tro på glansbildene som dere presenteres

Trondheim signerte ny byvekstavtale med staten fredag. Dermed rykker Tromsø fram i forhandlingskøa. Nå får Kristin Røymo klare advarsler fra sin partikollega i bompengebyen Sandnes.

 

Skal ikke de også betale, siden transport er et samfunnsmessig gode i byen som alle trenger for at byen skal gjøre jobben sin? Alle er avhengig av transport på en eller annen måte.

Hva en så bruker penger til i neste omgang vil da være et enkelt lokalpolitisk oppgjør mellom partiene i politikken. Skitt fiske!