Regnskapets time kan være en hard og tøff opplevelse. Særlig for den som har minst kroner og øre å rutte med. Dette ble svært tydelig da fylkestinget i Troms og Finnmark behandla regnskapene for 2019 for Finnmark fylkeskommune og for Troms fylkeskommune, de siste årsregnskapene før tvangssammenslåinga til Troms og Finnmark fylkeskommune fra 1. januar 2020.

Fylkesrådet, som består av AP, SP og SV, har i en artikkel publisert i avisene i Troms og Finnmark på en god måte synliggjort den økonomiske situasjonen etter tvangssammenslåinga; Omfattende underdekning av kostnadene ved sammenslåinga, og ikke minst manglende driftsmidler for oppgavene som skal løses, både de gamle, og ikke minst underfinansiering av de nye oppgavene som eier av veinettet og fiskerihavnene. Årlig vil det mangle 40–60 millioner kroner, skriver fylkesrådet. Da har de ikke overdrevet!

Det er imidlertid et tema fylkesrådet ikke berører i avisartikkelen. Det er hvordan fylkesrådet, og flertallet i fylkestinget, ser på de to delene som var Finnmark og Troms fylkeskommuner.

Regnskapet for 2019 for Finnmark fylkeskommune viste et samlet merforbruk på 34,5 millioner kroner. De fleste budsjettområdene viste mindreforbruk, mens ikke minst samferdsel viste et merforbruk som var 95 millioner kr over vedtatt budsjett.

Regnskapet for 2019 for Troms fylkeskommune viste et samlet mindreforbruk på 49,5 millioner kroner. Fylkesrådet foreslo at cirka halvparten av dette skulle disponeres til digitalisering og samferdsel, og at 26,5 millioner skulle avsettes for påfylling av disposisjonsfondet. Man kan kanskje få inntrykk av at situasjonen i «gamle Troms» er rosenrød, men Troms fylkeskommune har redusert disposisjonsfondet med 75 millioner kr til driftsbudsjettet i 2019.

Det mest oppsiktsvekkende som ble gjort under behandling av regnskapene var et særegent punkt som vil få svært store konsekvenser.

Fylkesrådet foreslo, og fikk full tilslutning fra sine partigrupper i Ap, SP og SV i fylkestinget, at: «Merforbruket (i Finnmark fylkeskommune på 34,5 millioner kr i 2019) skal dekkes inn der det har sitt opphav. Nedtrekket fastsettes endelig i forbindelse med sak om årsbudsjett 2021.» Det vil si kuttene skal gjøres i samferdsel i «gamle Finnmark». Rødts forslag: »Merforbruket på 34,5 millioner kr søkes inndekket i forbindelse med behandling av årsbudsjett 2021 og økonomiplan 2021–2024 for Troms og Finnmark fylkeskommune.» fikk 21 av 56 stemmer og falt.

Fylkesrådet foreslo, og fikk full tilslutning fra sine partigrupper i AP, SP og SV i fylkestinget, at mindreforbruket i Troms fylkeskommune på 49,5 millioner kr i 2019 skal disponeres i budsjettet i 2021 kun på tiltak i «gamle Troms fylkeskommune». Vedtaket ble gjort mot 17 stemmer. Dette skal altså gjøres i det som skal være et fellesbudsjett for Troms og Finnmark fylkeskommune i 2021!

Budsjettkuttene som var foreslått, og som delvis blir gjennomført i «gamle Finnmark», i 2020 blir bare småtteri i forhold til det som fylkestinget nå har intensjon å vedta for 2021. De som tror at protestene mot årets samferdselskutt er slått tilbake for godt, må nok forberede seg på harde tak fremover. AP, SP og SV viste ingen nåde for Finnmark på fylkestinget i juni 2020.

Så selv om fylkesrådet med rette svinger pisken mot regjeringa, vet de jammen å svinge den mot egne innbyggere også, ikke minst de som bor i Finnmark.