Kanskje er det bortimot ulovlig å oppfordre til boikott av et valg i dette landet, men hva skal det stemmeberettigede folket gjøre for å få oppmerksomheten til de forskjellige kommunepartiene som nå nominerer representanter til fylkesvalget neste år? Vi var en gang Troms og Finnmark, men partiene skal nå slå alt sammen til en eneste liste.

Ingen må tro at dette underlige forholdet til Tromsø er noe nytt ute i kommunene. Det har egentlig vært slik i lange tider. Den kommunen som hadde halvparten av velgerne i Troms har alltid fått representantene sine flyttet nedover på valglistene både i fylkestingsvalg og i stortingsvalg. Nesten alt av stortingspolitikere finnes nå i og rundt Harstad.

Ser man fortsatt ikke dette misforholdet fra de nærsynte nominasjonsmøtene? Er det misunnelse eller er det en systemfeil? Kanskje er det slik at sammensetningen av nominasjonsmøtene er skjev slik at medlemmene fra Tromsø ikke får innflytelse tilsvarende velgerantallet de representerer? Tidligere var fylkestinget satt sammen av ordførerne til alle kommunene.

Ikke direkte valg altså. Da kunne man i hvert fall få øye på ordføreren til en av landets største byer. Ikke slik som nå. Det direkte valget og de store partienes nominasjonsmøter virker bare å være enige om en sak. Tromsø skal skvises maksimalt. Byen er den store felles fienden til alle, og den må holdes nede slik at den ikke får bestemme over noe innenfor saksområdet til fylkene.

Fylkestingsvalg er ikke som kommunevalg. I valg til kommunen kan velgerne kumulere slik at den interne sammensetningen kan endres. Kandidater kan rykke opp på listene når valget er over. Ikke slik i fylkesvalget. Der er det nominasjonene som bestemmer og lista deres er hogd i stein. Kumuleringer har egentlig null effekt.

Nå som en slår sammen de to fylkene blir alt bare enda verre. Mange flere kommuner kan mobiliseres til å dytte Tromsø nedover listene. Derfor ser det nå ut til at den største byen i landsdelen nesten ikke blir representert i det hele tatt i de utsendte listeforslagene foran fylkestingsvalget. I Ap er de to som ofret seg i denne dansen allerede havnet på plassene åtte og ni i Aps liste.

Dette gjør at det fylkestinget som skal velges til høsten kan komme til å bli et representantskap for småkommunene i stedet for å være et troverdig talerør for regionale interesser som også inkluderer Tromsø. Det samme skjedde nemlig i partiet Høyre også.

I storbyen Tromsø fins forskning og utdanning på et nasjonalt og til tider internasjonalt nivå. Noen få institusjoner har til og med global interesse. Byen har etter hvert dratt på seg kompetanse en ellers må langt av gårde for å finne maken til. Mange bedrifter er i skarp konkurranse rundt om i verden og hevder seg godt. Folk fra andre steder ute på planeten strømmer til byen og gleder seg over den.

Slik er det ikke i nominasjonsmøtene. Der hersker i stedet forakten og vrangviljen. Eller gir man ganske enkelt blaffen i hele greia og bare pusher sin egen lille sak som kommune? Kanskje mener man i tillegg at fylkestinget skal være småkommunenes talerør mot de store og farlige ulvene? Les Tromsø.

Da må det i så fall få visse konsekvenser, for da kan en ikke legge livsviktige og kompetansekrevende oppgaver til dette folkevalgte organet. Da kan ikke fylkeskommunen få lov til å herske uimotsagt over veibevilgningene, bygge tunneler og bruer rundt omkring i de grisgrendte strøkene sine. Eller praktisere næringspolitikk.

De kan heller ikke få bestemme alene hvor de videregående skolene skal ligge og utvikle seg. En må kort og godt rigge oppgavene de kan få etter de ambisjonene de uttrykker gjennom sine egne valg.

Dette er stikk motsatt av det regjeringen uttrykte. De skulle gi flere oppgaver til fylkene ved sammenslåingen, sa de. Det var ikke vanskelig å se at dette bare var en saftig bløff fra kommunaldepartementet. Oppgavene kom aldri, men sammenslåingen har greid å skape vondt blod i et Kommune-Norge hvor bror står mot bror og skjeller hverandre ut i mediene.

Det gamle Finnmark er delt i minst to og man har bare forakt til overs for hverandre.

Effekten av alt dette er egentlig å løpe regjeringens ærend. Ved å gjøre fylkeskommunen lite representativ og til et småkommuneorgan, bygger en bare opp om det faktum at regjeringen sentraliserer stedet for å levere på løftene sine om det motsatte.

Det eneste en finner sammen om er dette primitive hatet mot storbyen. Det samler alle, ser det ut til. Å stirre seg blind på dette, svekker bare egne ambisjoner om å ha noen betydning.

Velgerne i Tromsø utgjorde halvparten av velgerne i gamle Troms fylke. Fra nyttår har byen like mange velgere som hele Finnmark, og utgjør nå en tredjedel av alle stemmeberettigede i det nye sammenslåtte fylket.

Hva gjør vi som tromsøvelgere når vi ikke blir tatt på alvor? Hvorfor skal vi egentlig stemme i fylkesvalget når vi ikke får gehør noen steder? De største politiske partiene vil åpenbart ikke ha oss tromsøværinger med på laget.

Trenger vi da å engasjere oss? Det eneste maktmiddelet vi har som velgere er vår deltakelse eller vårt fravær i valg.

Interessen for fylkesvalget ligger allerede rundt femti prosent. Hvis de gir blaffen i oss kan vel vi gjøre det samme. Eller?

Kanskje har en ikke sett bunnen på valgdeltakelsen ennå?