Kommentaren

– Hva er egentlig vitsen med symbolske miljøtiltak?

Nerstranda kjøpesenter i Tromsø innfører papirposer til alle sine kunder. Hva er poenget? Og kommer dette overhodet til å hjelpe miljøet eller gjøre verden til et bedre sted?
leder

Det kan være vanskelig, dette miljøopplegget. Det er så mye som er gærent og det er så lite man selv kan gjøre, iallfall målt opp mot de store og virkelige problemene der ute.

Derfor er det lett å gjøre narr av et kjøpesenter som stiller seg i bresjen og gjør noe så symbolsk og lite krevende som å tilby kundene i alle sine butikker et alternativ til plastposer.

Har de ikke hørt om kullkraftverk i Kina, og vet de ikke at nitti prosent av plast i havet kommer fra det som skylles ut fra elver? Åtte av elvene befinner seg attpåtil i Asia. Indere og kinesere, altså. For noen samvittighetsløse grispeiser.

I det store bildet har det dermed ingen verdens ting å si om jeg begynner å bære med meg det jeg handler av blomster, bøker, vin eller apotekvarer på et kjøpesenter i Tromsø i plast- eller papirposer. Jeg kunne sannsynligvis båret varene i et nett laget av plutonium, og det ville hatt null å si i det store og globale miljøregnskapet.

Og hvis det bare var jeg som gjorde det.

Plastsøppelet i havet er et globalt og voksende problem, og det vekker mye følelser, da bilder av forsvarsløse sjøpattedyr, fugler, fisk og skalldyr som dør av plastsøppel blir stadig oftere å se. Bildene av en syk gåsenebbkval på Dagsrevyen i februar i fjor ble et viktig vann-, enn si plastskille i debatten her til lands.

En sjuk og svak kval som rullet utmattet i fjæresteinene utenfor Sotra gjorde folk berettiget oppgitte.

Nå ønsker flere å gjøre noe, og det klarer jeg ikke annet enn å applaudere. Det finnes sikkert betydelig større og viktigere miljøsaker enn dette, da havet vårt langs norskekysten på langt nært er det verste eksempelet, selv om det er mye søppel også her, ikke minst søppel fra både fiskeriene og havbruksnæringen. Men det er mye verre i Mexico. Og i Tyrkia. Og USA.

Og sånn kan man argumentere bort ethvert initiativ til miljøtiltak som om så bare tar oss museskritt i riktig retning. At det nå kommer fra et kjøpesenter, som er selve symbolet på det største miljøproblemet av dem alle – det enorme forbruket og fråtsingen til de privilegerte menneskene som bor i den rikeste delen av verden – er selvsagt ironisk, men jeg tror ikke det er noe annet enn gode intensjoner som ligger bak. Og det gjør heller ikke verden til et dårligere sted å bo, enten man bor på land eller i havet.

Denne saken og dette initiativet er bare ett av mange eksempler som er avstedkommet fra stadige påminnelser om at vi i hvert fall kan starte i vår egen stue om vi ønsker å gjøre verden bedre.

Det er selvsagt noe håpløst i å bli rasende for at naboen ikke splitter opp teposen og fordeler den i fire forskjellige avfallsposer, når man selv ferierer med fly til storbyer i andre verdensdeler. Men det er like provoserende at andre igjen bare driter i å sortere søpla, all den tid vi har et system der vi faktisk sorterer den.

Så jeg heier på Nerstranda senter som innfører papirposer. Akkurat som jeg klapper uironisk når store aktører som Coop og Finn.no på hver sine måter delfinansierer søppelrydding langs strender, elver og innsjøer i Norge.

Ja, det er sikkert bra for merkevarebygging, og det gir dem muligens økt troverdighet og en sterkere markedsposisjon i kraft av godvilje og et bra rykte, men det er helt greit.

Hovedproblemet med all miljøkriminalitet og all form for forsøpling er i motsatt ende av skalaen, at folk bare gir blanke fy. At noen da faktisk gjør noe er derfor å foretrekke, og at det kommer fra handelsstanden kan da være så ironisk det bare vil. Fordi Blekkulf til syvende og sist smiler av det. Og da blir det aldri feil.