Det dramatiske forliset fant sted på morgenen torsdag 30. september 1979 og ifølge en av rederne som var om bord var det bare med nød og neppe at alle klarte seg.
– For mitt vedkommende hadde jeg akkurat lagt meg i køya da båten begynte å legge seg over. Til å begynne med var jeg sikker på at den ville komme tilbake igjen, men da lyset også begynte å blinke skjønte jeg at noe var galt fatt og sprang til, sa Odd Tore Kraknes til Bladet Tromsøs journalist, Per Eliassen da de kom flybårne hjem.
«Fosset mot oss»
Sammen med en unggutt i mannskapet forsøkte han å ta seg opp til dekk. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort da båten etter kantringen hadde tatt inn en del sjø da.
– Denne kom fossende mot oss i mørket og gjorde situasjonen meget nervepirrende. Vi fant imidlertid nødoppgangen og kom oss opp på dekk like «Tromsøysund» kantret, forklarte Kraknes.
Les tidligere bybilder:
Satte seg på kjølen
Mannskapet måtte da klatre rundt skroget og opp på kjølen til båten som gikk ned på to minutter. Da maskinrommet begynte å fylles med vann var heller ikke kjølen et trygt oppholdssted.
– Uten livbelter og det hele hadde vi ikke annet å gjøre enn å hoppe på sjøen og legge på svøm.
Et av mannskapet kunne imidlertid ikke svømme, men ble berget da de kom over et livbelte. Så da lå de der. 75 nautiske mil utenfor Varangerhalvøya. Flere av dem i bare underbuksa. I iskaldt sjøvann. Under sjøforklaringen beskrives dette som en «heller kald fornøyelse». Redningsflåten som først ble med tråleren ned, brukte lang tid på å komme til overflaten igjen, men til slutt kom den. Etter ytterligere ti minutter ble de berget av den russiske tråleren Shelon.
Les tidligere bybilder:
Sjøforklaring
Hvorfor Tromsøysund kantret var et mysterium. Da hun gikk ned var det gode forhold på feltet. Kapteinen på den russiske tråleren mente at overlast kunne være årsaken og rapporterte det således til det sovjetiske nyhetsbyrået TASS. Dette benektes imidlertid av både mannskap og reder. Båten skal nemlig ikke ha hatt mer enn 60 tonn om bord da hun kantret.
Til tross for at skipper og reder hadde noen teorier om hva som kunne ha skjedd kom man ikke fram til en entydig forklaring under den påfølgende sjøforklaringen.