Ingen vet hvorfor dette treet er vernet – nå har det falt

I begynnelsen av Conrad Holmboes vei står det et vernet tre. Det har vært vernet siden 1932. Ingen vet imidlertid hvorfor treet er vernet.

Kløyvd: Det vernede treet gikk over ende i forbindelse med stormen for to uker siden. Fredet-skiltet har i løpet av årenes løp, siden det ble festet på i 1932, grodd inn i treet.   Foto: Ronald Johansen

nyheter

Da redaksjonen fikk inn tips om dette treet ble det tenkt at det var en interessant, og lettløst sak. Det skulle vise seg å være feil. Antall offentlige organer som er blitt kontaktet for å komme til bunns i denne saken virker å være endeløs.

Storhaugen naturminne

Det var i forbindelse med at det vernede treet var knekt under stormen som var for to uker siden at avisen ble kontaktet. Første skritt for å finne ut av det som etter hvert utviklet seg til å bli et mysterium, startet med statens naturoppsyn.

Miljødirektoratet har en nettjeneste med oversikt over alle naturminner i Norge. Her finner vi ut at treet også er kjent som Storhaugen naturminne, ble vernet 16. september 1932, og at verneformål er: «bjørk». Er det vernet i kraft at det er en bjørk? Det kan ikke stemme. Etterforskningen må fortsette.

Stammen igjen: Det vernede treet har nå bare stammen igjen. Det var lettere å slå fast årsaken til at det hadde falt enn å finne ut hvorfor treet var vernet.   Foto: Ronald Johansen

Naturoppsyn i Tromsø, Jon Ove Scheie, hadde ikke fått med seg at treet var knekt.

– Jeg håper det står der, jeg har ikke vært der siden før jul, sier han før han blir konfrontert med den nedslående nyheten om bjørkas endelikt.

Selv om han har ansvar for oppsyn av treet, vet han allikevel ikke hvorfor det er vernet. Han har faktisk lurt på det selv.

– Jeg har spurt hvorfor i all verden akkurat denne bjørka er fredet, men jeg har ikke funnet noen ting som helst.

Dette var en nedslående beskjed å få på et tidspunkt i etterforskningen der håpet var tent og troen var sterk. Scheie pekte oss i retning av Fylkesmannen i Troms, som har forvaltningsmyndighet for treet.

Ferieavvikling

Hos Fylkesmannen i Troms var fellesnevneren ferieavvikling. Direktør for miljøvern, Evy Jørgensen, var på ferie, og ba oss således om å kontakte Per Kristian Krogstad, seniorrådgiver og hennes stedfortreder.

– Nei, svarer han på spørsmål om han kjenner til treet.

– Det er helt sikkert noen som har kjennskap til treet, men de fleste har gått på ferie. Jeg tror ikke jeg finner noen her som kan svare på det, fortsetter han.

Etter litt undersøkelse ringer han opp igjen. Han har imidlertid ikke funnet svaret på gåten.

– Vedkommende som kanskje kunne svart, hun er på ferie, forteller han.

– Men det må vel være noen i kommunen som kan historien om dette treet, spør han.

Statlig forvaltet

Jo, det hadde vi allerede tenkt. Byarkivar Johanna Lunga ble kontaktet på et tidspunkt der «hva er meningen med livet?» og «hvorfor er vi til?» virket å være lettere å komme til bunns i. Er det noen i det hele tatt som vet hva som har gjort dette treet verneverdig? Byarkivaren gjorde dessverre heller ikke ting lettere. Etter en lang utspørring om diverse formaliteter, kommer hun med den knusende dommen.

– Det kan være at det bare er statsarkivet som har arkiver på det, siden fylkesmannen er en statlig tjenestemann.

Helt uten kunnskap om treet

På grunn av ferieavvikling var ikke pressetelefonen til statsarkivet åpen på dette tidspunktet, og det ble for øvrig opplyst om at man kunne forvente 21 virkedagers svartid ved krevende arkivundersøkelser på nettsidene deres. 21 virkedager blir for meget i en slik hastesak.

Det ble derfor gjort et forsøk på universitetet og deres liste av eksperter innen ulike felt. Etter mye navigering fram og tilbake, ble professor emeritus i historisk arkeologi ved institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Reidar Bertelsen forsøkt kontaktet. Han svarte ikke på telefonen, men opplyser i en melding:

– Jeg er helt uten kunnskap om vernet tre i Conrad Holmboes vei.

På spørsmål om han vet om det finnes noen andre på universitetet som kan hjelpe oss i saken, svarer han:

– Det nærmeste må være Sveinulf Hegstad på Tromsø Museum.

Tromsø Museum

Denne saken begynner nå å nærme seg en slags «true crime»-variant, hvis man bytter ut mord- og drapsgåter med byråkrati, ferieavvikling og lokalhistorisk vernede trær. Sveinulf Hegstad ved Tromsø Museum ble kontaktet idet håpet om å finne ut av saken sakte, men sikkert, begynte å svinne ut.

Men, det er nå historien får sitt dramaturgiske vendepunkt og høydepunkt. Dette er julaften, påske og olsok på en gang.

Lokalhistorikeren har et halvveis svar på vårt mysterium.

– Man tenkte litt annerledes på den tiden i forhold til vern, sier han.

– På den tiden var det en tendens til å verne enkeltobjekt, fremfor å se hele miljø. Man vernet enkelthus uten å se de i en miljøsammenheng, og enkelttre uten å se dem i noen særlig sammenheng, forklarer han videre.

Så, svaret på sommermysteriet om det knekte, vernede treet i Conrad Holmboes vei 3 lyder slik:

– Det var et enkelttre som hadde fin vokseform, noe som var spesielt i Tromsø-sammenheng.

Antiklimaks? Kanskje. Case Closed? Antakeligvis ikke. Hegstad tar nemlig alle mulige forbehold.

– Jeg har ikke noe fasit på det, men det er hva jeg kan tenke ut fra generelle forhold.

Og, som så mange ganger tidligere, kunne han selvfølgelig peke oss videre dersom vi trengte et fasitsvar.

– Det finnes nok i et sentralt arkiv en eller annen plass, sier han.


Har du tips i saken? Kontakt vår journalist på ola.lindberg@itromso.no

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

nyheter