– Det er to grunner til at merforbruket er så stort – det er et såkalt aktivitetsavvik, det vil si at vi har hatt for høyt servicenivå på 58 millioner kroner – og det er et såkalt effektivitetsavvik på 41 millioner kroner, sier Steinveg.

Konkret betyr det at kommunen har brukt for mye penger på hjemmetjeneste, kjøp av private tjenester og at man har betalt straffavgift for såkalte utskrivingsklare pasienter fra UNN.

Sammensatte årsaker

Samtidig så har man ikke klart å full uttelling av rehabilitering, og man har brukt langt mer enn planlagt på overtid, vikarer og generelt sykefravær.

– Det er ikke et eneansvar for helse- og omsorgssektoren å hente inn dette, det er en felles oppgave, sier Steinveg.

- Økt sykefravær

Konstituert avdelingsdirektør for helse og omsorg, Trond Bratland, sier at det er sammensatte årsaker til merforbruket innenfor sektoren.

– Vi har hatt en tjenesteutvikling som ikke har vært bra. Vi har fått flere brukere, tildelt flere timer og fått økt aktivitet. Det har i sin tur blant annet ført til økt sykefravær blant de ansatte – og økte kostnader, sier han.

Strakstiltak

Det er satt i gang strakstiltak for å få ned aktivitetsøkningen – blant annet skal man se på rutinene for tildeling av kommunale tjenester. Det er også innført ansettelsesstopp i sektoren.

Samtidig er det et omfattende arbeid.

– Man kan ikke legge ned et sykehjem for å spare penger, så det er ikke lett å snu utviklingen. Tildelingen av helse- og omsorgstjenesten ikke fungert godt nok, sier Bratland.

Ukentlig rapportering

Britt Elin Steinveg sier at et annet strakstiltak for å få bukt med den galopperende kostnadsutviklingen er å få et godt grep om rattet.

– Vi innfører nå ukentlig rapportering fra enhetene der vi vil skaffe oss oversikt over sykefravær, vikarbruk og overtid for å prøve å få kontroll, sier hun.