Mannen vi tar for oss i dag er redaktør for Tromsø Stiftstidende, Gustav Olaf Kjeldseth (1839–1899), som i sin redaktørperiode var en høyt ansett mann her i byen. Problemet var imidlertid at hans skarpe penn stadig vekk førte ham i konflikt med andre i byens borgerskap.

Skarpladd polemikk

Kjeldseth overtok som redaktør og utgiver for tidligere omtalte Tromsø Stiftstidende i 1864 da han kjøpte rettighetene fra enka til avisas grunnlegger, Hans Martin Høegh. Han førte avisas politiske arv videre fra en mer kjent Venstre-mann, tidligere Tromsø-ordfører og vordende statsminister Johannes Steen. Han var nemlig redaktør mellom 1862 og 1863.

Kjeldseths penn var både en velsignelse og en forbannelse for avisa. Hans polemikk mot byens borgerskap resulterte i at Kjeldseth måtte betale oppreisning for krenkelse av trykkefriheten.

Tromsøposten

Da mange oppfattet Kjeldseth som altfor uavhengig, var veien kort til en ny avis for dem som ikke slapp til på Kjeldseths sider. Den fikk navnet Tromsøposten og publiserte sitt første nummer 10. april 1872. Det førte til at det politiske livet i den liberale byen Tromsø tilspisset seg og avisenes debattsider bugnet av meningsytringer, ofte preget av personkonfliktene innad i Venstre. Tonen de to avisene mellom var langt fra sivilisert:

"Den fjøslukt som «Tromsøposten» medførte da den overførte sitt trykkeri og blad fra Evjens fjøs, sitter i med like sterk duft", skrev Tromsø Stiftstidende.

"Stiftstidenden er et lurvet og elendig presseorgan som ikke er verd å leses i noe hus", kom svaret fra Tromsøposten som varte til 1915.

Nordposten

I 1885 kom det ytterligere en konkurrent på banen: Nordposten. Også dette en Venstre-avis. Kjeldseth ble av denne anklaget for å ha bidratt til at høyremenn ble valgt inn i bystyret og for «politisk lettferdighet og trofast mammontjeneste». Nordposten ble på sin side oppfattet som et verktøy for redaktørenes Kr. Moursund og Hans Jakob Horsts politiske ambisjoner. Ingen ble derfor overrasket over at avisa ble langt ned i 1887 da Horst like etter ble valgt inn på Stortinget.

Året før sin død fikk Kjeldseth oppleve at ytterligere en Venstre-avis så dagens lys. I valgåret 1898 ble nemlig Bladet Tromsø opprettet som en konsekvens av Kjeldseth hadde falt i unåde hos partiledelsen. Det samme året fikk Kjeldseth flest stemmer av alle kandidatene som sto til valg. Han var ikke oppført på noen lister.

10. februar 1899 døde Kjeldseth på sin redaktørpost.

Kilder: Nils A. Ytrebergs «Tromsø bys historie», bind 1, Lokalhistoriewiki og Wikipedia.