I forrige uke ble det offentliggjort at kostnadene for Tromsøbadet ville nærme seg en milliard kroner.

Tirsdag behandlet politikerne i formannskapet situasjonen - og de fikk seg framlagt et sak der administrasjonen foreslo å øke investeringsramma fra 788 til 911 millioner kroner. I tillegg krever regler for moms at man også tar inn dette i prosjektbudsjettet slik at totalramma for prosjektet nå er på 978 millioner kroner.

- En kjedelig sak. Vi trenger å finne en vei videre, men vi må også se bakover for å finne ut hvorfor vi har havnet der vi er. Jeg var veldig i tvil da vi vedtok å bygge badet, men vi tvilte oss frem til å støtte prosjektet. Vi kunne ikke havne i en situasjon der vi ikke hadde nødvendig bassengkapasitet for å gjennomføre nødvendig svømmeundervisning, sa SVs Ingrid Marie Kielland.

Kielland sa at hun ikke så noen annen vei å gå enn å øke investeringene for å få badelandet ferdigstilt.

- Ingen andre alternativer

- Jeg ser ingen andre alternativer enn å gå for utvidelse av ramma, de innsparingene som er foreslått er for små til å monne. Vi kan ikke få et resultat der vi har et badeland som ikke har vann i bassengene, sa hun.

Venstres Jonas Stein mente at saken ikke var vanskelig, det var opplagt hva politikerne måtte gjøre. Det som imidlertid var vanskelig var å komme til rette med usikkerheten i prosjekterings- og planleggingsfasen.

- Gavepakke til byens entreprenører

- Vi kan ikke gå ut og si nøyaktig hvor mye penger vi ønsker å bruke, det vil være en gavepakke til byens entreprenører om vi er for åpne med dette, sa han.

Han mente også at det var nødvendig å se avviket i et større sammenheng. Han viste til kommunens totale investeringsbudsjetter - der Tromsøbadet er et av ytterst få prosjekter som har overskridelser og avvik.

- Om man ser på investeringene de siste syv-åtte årene så ser man at vi er blitt flinke til å treffe rett, vi er blitt flinkere til å prosjektere. Tromstun var det eneste prosjektet som hadde et stort avvik - men i dag er det ingen som tenker på dette som en skandale, sa Stein.

Nasjonale prosjekter med gigantiske overskridelser

Han viste også til overskridelser andre steder.

- Operaen skulle koste tre - og endte opp på 4,5 milliarder. Det er ingen som stiller spørsmål med dette. Romerriksporten skulle koste fire milliarder - og endte opp med en regning på 15 milliarder. I dag er det ingen som husker dette, sa han.

Rødts Jens Ingvald Olsen ba Stein roe seg noe ned.

- Det kan jo ikke være slik at vi ser på store overskridelser som store suksesser...

Vanskelig å prosjektere

- Selvfølgelig skal vi ikke ende der, stupetårnet på Hamar og stortingsgaransjen kan ses på som suksesser, kontret Stein.

Jens Ingvald Olsen var heller ikke veldig kritisk til at det nå ligger an til en kraftig oppjustering av investeringsramma. Han mente at det fantes naturlige forklaringer til dette.

- Det bygges så få badeanlegg i Norge at det ikke er mulig å "kopiere" prosjektering. Til og med de fremste ekspertene i Norge klarer ikke å treffe rett, og det kan tyde på dårlig prosjektering. Nå ser vi på at det er juridisk uenighet om deler av kostnadene, sa han.

Kritisk til saksframlegg

Fremskrittspartiets Britt Hege Alvarstein var ikke nådig i sin beskrivelse av saksframlegget man hadde å ta stilling til.

Hun mente at framlegget hadde så store usikkerhetsmomenter at hun ikke kunne stemme for det.

- Det sier ingenting om kostnader for parkering, for tilfartsveier eller for VA-arbeid som gjenstår. Det tar heller ikke opp fremtidige driftskostnader - derfor kan jeg ikke stemme for det, sa hun.

Høyres Erlend Svardal Bøe var også kritisk til at saksframlegget ikke inneholdt flere kritiske punkt - eksempelvis parkeringsløsninger.

Høyre støttet utvidelse

- Vi har sett tall på at om det ikke finnes tilstrekkelig med parkeringsplasser så vil det gå ut over de fremtidige inntektene. Det er viktig at vi får slike tall på bordet, sa han.

Han og Høyre stemte imidlertid for å utvide investeringsramma - selv om han var kritisk til prosjekteringsarbeidet så langt.

Lukket formannskapsmøtet

Uenighet mellom kommunen og entreprenørene på Templarheimen er også et stort usikkerhetsmoment. Dette er imidlertid oppe til juridiske forhandlinger, ifølge saksframlegget. Det er også uenighet mellom forskjellige entreprenører som må løses.

Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg varslet at hun ville fremme saker om parkeringssituasjonen og de andre uklarhetene senere i april. De juridiske uenighetene rundt badet kunne imidlertid ikke redegjøres for, slik at formannskapsmøtet ble lukket for samtlige tilhørere for at politikerne skulle få innblikk i hvor stridene står.