Den største gjenstanden er et 24 meter langt blåhvalskjelett som aldri tidligere har vært utstilt i Tromsø.
– Vi har aldri hatt plass til å ha skjelettet montert. Vår våte drøm er å ha det i foajeen i det nye museet, selv om det vil ta mye av arealet. Det er et flott utstillingsobjekt, sier direktør Lena Aarekol på Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
140 år gammelt skjelett
Mandag offentliggjorde Statsbygg at de valgte det danske arkitektfirmaet Henning Larsen Architects til å utvikle det nye museet med et areal på 19.700 kvadratmeter og en prislapp på 1,5 milliarder kroner. Museet skal plasseres på tomta til Macks gamle tomgodslager ved Strandveien.
Museet kjøpte blåhvalskjelettet helt tilbake i 1878 i Vardø, i 1886 kom det til Tromsø Museum. Det har vært nedpakket i alle år siden. De siste årene har imidlertid skjelettet vært utlånt til et maritimt museum/akvarium i Shimonoseki i Japan. Nylig ble utlånet fornyet med tre nye år.
LES FRA SIDELINJA: Nye Tromsø Museum må ikke bli en død rev i maurtua
Nye muligheter
Å få skjelettet «hjem» igjen til det nye museet mener museumsdirektøren vil åpne for spennende utstillingsmuligheter.
– Det er et unik blåhvalskjelett, komplett fra ett individ, som er sjeldent. Det vil være et godt utgangspunkt for en tverrfaglig utstilling som både omhandler viktig natur- og kulturhistorie, og hvordan forvaltningen av hvalbestanden har vært.
Formidlingsstrategi
For publikum er det ikke bare blåhvalskjelettet som blir et spektakulært utstillingsobjekt. Det vil også merkes at utstillingsarealene i det nye museet blir betydelig større enn dagens.
– Et nybygg gir oss en unik mulighet til å gjøre nye ting. Vi vil mer enn doble utstillingsarealet vårt. Samtidig vil vi jobbe tett med arkitektene for å gjøre arbeidet på magasinene mer tilgjengelige for publikum. Vi ønsker å tilrettelegge for at forskningsarbeidet blir synlig som et ledd i vårt samfunnsoppdraget om å formidle kunnskap. UiT har vedtatt en strategi om å bli enda bedre på å formidle UiTs forskning.
Viktig tilskudd
Museumsdirektøren er glad for Statsbygg valg av arkitektfirma, og gleder seg til å delta i detaljprosjekteringen med danskene. Å planlegge et museum i et helt nytt bygg, mener hun er en unik mulighet.
– Det er et kjempesvært byggeprosjekt og det er viktig at vi som brukere er med i planlegging og skisseringen. Vi er heldige som får et nybygg som rommer alle museumsfunksjonene. Det er et svært bygg vi snakker om, som blir et stort tilskudd til UiT, sier direktøren.
Samlinger råtner
I dag ligger museumsgjenstandene lagret under kritikkverdige lagringsforhold. I tillegg til dårlige magasinforhold i kjelleren på museet, som er et vernet bygg, befinner gjenstandene seg på rundt ti ulike lokaliteter omkring på Tromsøya.
– Deler av samlingene råtner. Veggene på museet er infisert av sopp og det er en utfordring å ta vare på gjenstandene. Det utgjør en kjempestor forskjell å ha all virksomhet i ett bygg i stedet for spredt på flere som i dag. Nå får vi magasiner, laboratorier, kontorer og utstillinger i ett bygg. Vi har begynt å planlegge hvordan vi skal pakke alt og flytte det. Det er et veldig ressurskrevende arbeid, sier Aarekol.
Fra bøttekott til magasiner
Til tross for at det har vært jobbet i flere år med planene om nytt museum er det fortsatt mange detaljer som skal på plass, før arkitekttegningene av hvordan museet blir seende ut foreligger.
Bare rom- og funksjonsprogrammet utgjør et dokument på 77 sider. Størrelsen på hvert rom er angitt; alt fra bøttekott, toaletter, kafé og butikk til arkeologisk-, samisk etnografisk-, zoologisk- og skinnmagasin, botaniske samlinger, konserveringslab, skjeletteringsrom, monteringsatelier taksidermist og sykkelparkering.
Skjelettstørrelse
I dialogen mellom Statsbygg og Tromsø Museum stilles det spørsmål om hvor stor heisen skal være, om det skal være to heiser, om det trenges sentralstøvsuger på labene, mål på blåhvalskjelett, om det er nødvendig med både utendørs og innendørs sykkelparkering, plassering og dimensjonering av kafeen, toaletter i barnestørrelse, bare for å nevne noen av eksemplene.
– Dette flytskjemaet (se bilde, red.anm.) viser kompleksiteten, hvordan den indre logikken skal være og de ulike funksjonene henger sammen.
Over 200.000 besøkende
Tromsø Museum består i tillegg til museet på Sør-Tromsøya av Polarmuseet og MS «Polstjerna» i sentrum, og Botanisk hage i Breivika. Til sammen utgjør de byens mest besøkte turistattraksjon.
– Totalt vil vi bikke 200.000 besøkende i år. Vi har et solid besøksgrunnlag, og med det nye museet i sentrum vil vi kunne få et enda større publikum. Vi har høye ambisjoner for det nye bygget og satser på at besøkstallet skal øke med 75 prosent i løpet av de fem første årene, sier museumsdirektør Lena Aarekol.
Mange Statsbygg-prosjekt
Statsbygg har mange store byggeprosjekt bak seg eller som er under bygging i Tromsø, men nybygget til Tromsø Museum – Universitetsmuseet blir det største i Tromsø.
Det som kommer nærmest er MH2 i Breivika, med et bruttoareal på 17.700 kvadratmeter og en styringsramme på 1,2 milliarder kroner.
Nytt politihus, teknologibygg, nybygg til lærerutdanningen, utvidelse av Framsenteret, lokaler for helsetjenesten i Tromsø fengsel og utvidelse av politihuset med OPS og samlokalisering med brann og redning er andre avsluttede og planlagte prosjekter i Tromsø.
Signere kontrakt
Nå gjenstår det bare signering av kontrakten med Henning Larsen Architects, som står bak vinnertilbudet til museet.
– Først tegner vi kontrakt, så setter vi i gang arbeidet med prosjekteringsgruppen som sammen med oss og bruker, UiT – Norges arktiske universitet, skal jobbe fram mulighetsstudier for prosjektet – det vil si at vi skal utvikle alternativløsninger. Dette vil være grunnlaget for skisse- og forprosjektet som utvikles etter hvert, skriver kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.