For ti år siden kom en prestesønn og teologstudent fra Ofoten inn portene til Buktafestivalen og tenkte; – Dette vil jeg rive ned.

Nå er han i gang igjen for tienden året på rad, og leder nedriggingen på Buktafestilvalen sammen med en entusiastisk gjeng frivillige og gode samarbeidspartnere.

For vikarpresten med det store smilet er blitt som en institusjon å regne, når arbeidet med å gjøre Telegrafbukta plettfri tar til i år igjen.

Røsker ned torvsjåen

Det blir noe seremonielt over prosessen med å få ned alt i Telegrafbukta.

– I 10 år har du kommet hit og revet ned denne rockefestivalen, likevel virker det som at de alltid klarer å bygger det opp igjen. Blir du aldri lei?

– Nei, jeg elsker folkene og festivalen. Vi har et eierskap til den, også fordi det er en stiftelse og vi er en del av generalforsamlinga, forteller Losvik, mens han kjemper med å få refleksvesten over hodet, og sambandsradioen på skuldra.

– Vi har et styre som stadig pusher oss og får oss til å utvikle oss år for år. Hadde jeg drevet dette arbeidet som jeg gjorde det første året, ville jeg fått sparken for lengst, forteller Losvik.

Se iTromsø-fotografenes beste bilder fra Bukta her! (for abonnenter)

Kalt til tjeneste

Det var i de dager da Losvik trådte sine student-mokasiner på Campus i Tromsø, som juss- og teologstudent, at han kom i kontakt med Buktafestivalen og ble engasjert som frivillig.

HOSPITANT PÅ FESTIVAL: Emma Johansen hospiterer fra Festspillene i Harstad for å lære å lage store produksjoner.

Selv om han for lengst har flyttet fra byen, er nedriggsuka i Telegrafbukta blitt en del av Losviks årlige sommerferie.

– Er det dette som kan kalles ett kall?

– Ja hvorfor ikke? La oss kalle det for et kall, sier Losvik, og fortsetter:

– Et kall går tross alt ut på at om du har en evne og en lyst til å gjøre noe for andre, som de virkelig trenger, forteller prestesønnen, mens han kremter over sambandet i et forsøk på å stanse kaklingen fra sceneriggen.

Takknemlig for Telegrafbukta

Trond Losvik er opptatt av at Buktafestivalen tar arbeidet med å rydde den offentlige parken på alvor. Han mener festivalen har gjort det viktige rekreasjonsområdet til et bedre sted for alle.

– Vi er oppriktig takknemlig og føler oss privilegerte ved at vi får låne dette fellesområdet. Derfor forsøker vi også å betale tilbake med gratisarrangementer som «Bukta for alle» på lørdagene, med gratis inngang og fri aldersgrense. I tillegg gjør vi hva vi kan for at Bukta skal se bedre ut enn da vi kom hit, forteller Losvik.

Håper på forståelse

Han håper folk ser i nåde over at parkområdet er utilgjengelig en stund.

– Vi er helt avhengig av at folk har forståelse for at vi trenger tida det tar å rigge ned dette store anlegget. Vi har stor forståelse for at folk ønsker å få tilgang her, spesielt når været er så bra, forteller Losvik.

Trond Losvik ser ut over det store området og peker mot den store sceneriggen bak og sier:

– I dag er det kanskje ikke så koselig å være her, men dess lenger ut i uka vi kommer, jo lettere blir det å ta området i bruk.

Prestesønnen kan imidlertid love ett lys i enden av tunnelen.

– Jeg garanterer at på torsdag så er vi helt ferdig her, sier han.