– Jeg synes det er litt synd at det er blitt så mye negativt fokus på sporten jeg er så glad i, sier Krüger til VG.
– Det har vært unormalt turbulent det siste halvåret, og det er ikke heldig for noen, men jeg har troen på bedre tider for alle, sier Kruger.
Langrennsløperen tok tre VM-gull sist vinter. Mellom to treningsøkter i italienske Livigno svarer han grundig på VGs spørsmål om støyet rundt Skiforbundet.
Johannes Høsflot Klæbo sa nei til landslagsplass og har brukt lang tid på å komme til enighet med Skiforbundet om en representasjonsavtale.
Samtidig står Klæbo og alpinlandslaget i en langvarig konflikt med forbundet om markedsrettigheter. Alpinisten Lucas Braathen la opp som 23-åring.
Hoppsjef Clas Brede Bråthen har åpnet for at grenen skal bryte ut fra Skiforbundet.
Forbundet behandler en varslingssak etter at tidligere langrennssmører Frode Pedersen tok et kraftig oppgjør med forbundet.
Forbundet sliter også økonomisk og vil gå med underskudd i 2023.
Krüger peker på at Skiiforbundet er en kompleks organisasjon – med ulike grener som har ulike interesser.
– Det er sikkert ting som kunne vært løst bedre av forbundet sentralt, men jeg synes også det er blitt gjort veldig mye bra av forbundet som ikke kommer frem, sier Krüger.
– Det er litt umulig å tilfredsstille alle, men på sportens side av Skiforbundet synes jeg det jobbes veldig bra med mange dyktige folk.
I markedskonflikten har både utøverne og forbund engasjert advokat. Det skulle Krüger gjerne sett var annerledes.
– Akkurat nå har det vært en unormalt turbulent periode, men vi får tro det roer seg etter hvert. Jeg tror det er viktig at man prater direkte med hverandre og har så direkte kommunikasjon som mulig, sier Kruger og fortsetter:
– Det aller beste er om utøverne kan prate direkte med forbundet og hverandre, fremfor for at det går via advokater eller hva det måtte være.
– Så er det kompliserte regler iblant, og om noen først engasjerer advokater, må plutselig alle gjøre det. Ideelt sett hadde ingen hatt behov for det.
Krüger har fått med seg enkelte kritikere som mener at landslagsmodellen er truet – etter at profilene Klæbo, Astrid Øyre Slind og Kristine Stavås Skistad alle har valgt å satse utenfor Skiforbundet denne vinteren.
– Jeg tror det viktigste for å holde på landslagsmodellen, er at det skal være det beste stedet å være sportslig for de fleste. Så er det sikkert enkeltutøvere som liker å gjøre ting på sin måte, som vil ha det bedre utenfor, sier Krüger.
– Skiforbundet sliter med å oppfylle sponsorplassene, tror du det kommer av konfliktene eller er det fordi økonomien generelt er tøffere enn før?
– Både og. Det er ikke positivt at det er krangling for en sponsor, men jeg føler likevel at lagene våre fortsatt står sterkt. Det er mer sentralt det har vært litt «føs». Så er det tøffere marked med økende renter for bedrifter, samt at det er tøff konkurranse med andre idretter.
Så lenge majoriteten av de beste utøverne er på landslag, tror han markedsverdien til skilandslaget vil stå sterkt.
– Selvfølgelig er kanskje Klæbo det individet som har størst markedsverdi av langrennsløpere, og det beste for oss var om han var en del av laget. Samtidig har jeg respekt for at han ønsker å gjøre ting på en litt annen måte, jeg tror han er en som liker å styre litt selv, sier Krüger.
Klæbo har selv uttalt at han helst ville vært på landslag, men har pekt på forbundets behandling av folk som en årsak til bruddet.
– Jeg håper han etter hvert vil tilbake på landslag, det vil styrke både markedsverdien vår og den sportslige slagkraften vår, sier Krüger.
Johannes Høsflot Klæbo har fått corona rett før sesongstart
Tiril Udnes Weng er blitt syk – mister trolig Beitostølen
Skiforbundets advokat: Derfor er stjernestriden vanskelig