I sangen «Desp» rapper den unge debutanten; «om æ hadde vært en mann ville det vært romantisk», sier hardt «fuck patriarkatet» og diskuterer dobbeltmoralen når det kommer til dating i 2018.
– Jeg er så lei av at kvinner stemples som desperate i situasjoner hvor menn ses på som selvsikre. Låten handler om det å være kvinne og de frustrasjonene man kan møte på. Ofte oppstår det en konflikt mellom det å oppføre seg som man vil, og den merkelappen man da får satt på seg, bare fordi man er kvinne. Tar man initiativ og er selvsikker, kan man som kvinne ofte bli sett på som klengete og desperat, det tror jeg mange vil kjenne seg igjen, sier Vinnes.
Ikke helt likestilte
Vinnes er feminist, derfor faller det helt naturlig for henne å skrive tekster om kjønnsforskjeller og det å være kvinne.
– Det er noe av det jeg virkelig brenner for. For min del er det ekstremt viktig å få muligheten til å være den du er, uten å møte på forskjellsbehandlinger og fordommer på grunn av kjønnet ditt. Hvis jeg kan spre det budskapet gjennom musikken min, er jeg glad for det.
LES OGSÅ: Gull fra en ensom fugl
– Opplever du å bli behandlet annerledes enn menn?– Definitivt, og det tror jeg gjelder i alle mulige faser av livet. Det er en dobbeltmoral der ute når det kommer til kjønn. Vi er likestilte på en del områder, men jeg kjenner på at når man snakker med folk så er det ofte noe som skurrer. Folk liker å sette kjønn i bås.
Byr på seg selv
Vinnes forteller at hun er veldig personlig i tekstene i sine.
– Er du selvutleverende?– Ja, definitivt. Jeg skriver om feminisme og ting som berører meg privat og ting som gjør meg frustrert, venner, kjærlighet og psykisk helse. Man må by litt på seg selv for å skrive en troverdig tekst. Jeg liker å reflektere over ting gjennom musikk og skriver ofte ned ting for å få det ned i et håndfast format, først og fremst for min egen del. I tillegg liker jeg å dele det med andre, slik at folk kanskje kan kjenne seg igjen i hva jeg skriver.
Fra Klish til Bjørk
Videoen til låten «Desp» ble spilt inn i Tromsø. Lokasjonene du finner i videoen er blant annet på Kvaløya, Berg, Tromsø Museum og fiskehjellene ved flyplassen. Det er tromsøkvinnen Kristine Røed som står for regien.
– Jeg besøkte faren min her i Tromsø i slutten av april og da spilte vi inn videoen i løpet av fem dager. Det var et veldig gøy prosjekt.
Låten ble spilt inn i London for allerede ett år siden.
– Jeg synes både videoen og musikken minner meg litt om artisten Gabrielle.– Det er du ikke den første som sier. Haha.
– Hvilke artister er det som inspirerer deg?– Jeg har alltid vært fan av Klish fra Tromsø. Han var en av de første jeg ble introdusert for av hip hop-ere. Nå er jeg veldig fan også av Cezinando og Unge Ferrari, i tillegg til at jeg henter inspirasjon fra Bjørk. Det er en lang liste med folk jeg beundrer.
Rapper om egen sjanger
iTromsø intervjuet Vinnes i 2015. Da studerte hun Music Production and Performance ved London College of Creative Media. Hennes forbilder var da Jarle Bernhoft og Ed Sheeran, og hun ønsket å satse innenfor pop-sjangeren. I 2018 har ting endre seg litt. Nå bor hun i Bergen og skriver tekster hun har planer om å rappe.
– Hva fikk deg til å satse på hip hop?– Jeg har alltid likt det og da jeg var 15-16 år ble jeg introdusert til sjangeren av broren min. Siden da har jeg ikke før nå turt å utfolde meg ordentlig som rapper, og heller ikke utfordre meg selv. Da jeg begynte å rappe følte jeg at tekstene kom så godt fram, spesielt når jeg rappet på dialekt.
Rap og Hip hop er blant de aller mest mannsdominerte musikksjangrene i verden, og tekstene kan ofte tolkes som kvinnediskriminerende.
– På nyåret slipper jeg faktisk en låt om hvordan kvinner behandles innenfor denne sjangeren. Jeg synes det er viktig å belyse emner fra kvinner sin side, spesielt når hip hop ofte ikke snakker så vennlig om oss kvinner.
Tørre å være krass
– Satt det langt inne å begynne med dette?– Ja, jeg tror det, så det er inspirerende å se artister som Myra fra Bergen som også rapper. Det er veldig få kvinner i Norge som holder på med Hip hop, kanskje nettopp fordi man kun ser menn drive på med det, ikke bare i forgrunn, men i hele produksjonsprosessen. Min ambisjon er å holde på med musikk så lenge jeg lever, sier Vinnes, som selv også produserer musikk.
– Hvorfor tror du at det er så få?– Man må jo tørre å være litt krass, og når man sier ting rett ut på sin egen dialekt, oppfattes det gjerne som veldig direkte. Det er det kanskje mange kvinner som er opplært til ikke å gjøre. Jeg er ikke så redd for å si hva jeg mener og føler.
