Jeg hører på Dagsnytt 18 at Nettavisens redaktør gjentar mantraet fra tilhengerne av regionreformen at Finnmark ikke er stort nok til å bestå som egen region. Det samme synet kommer fram i avisa Nordlys og brukes i argumentasjonen for at finnmarkingene ikke må få anledning til å stanse hele regionreformen.

Det er underlig at en reform som ingen egentlig ville ha, plutselig er blitt så viktig, men også så dårlig utredet og forberedt at ministeren må sende saken tilbake til Stortinget. Er det bare et spill for å få tilført mer penger, eller er det et oppriktig ønske om å utvikle distriktene som ligger bak? Jeg håper det siste.

Men da bør man få med seg at statlige oppgaver allerede har blitt overført til dagens fylker, og at dette kan fortsette uavhengig av tvangssammenslåinger.

I Klassekampen fredag 23.8 skrives det at Finnmark er stort nok. Avisen har snakket med medlemmene i Hagen-utvalget, og flertallet av dem hevder at Finnmark kan ta imot de fleste statlige oppgaver som foreslås uten å slå seg sammen med Troms. «Finnmark fylkeskommune skulle ha gode forutsetninger for å ta disse oppgavene» sier Tore Eriksen, fylkesrådmann i Sogn og Fjordane.

Utvalgets leder, Terje P. Hagen er ikke enig og mener at en ny region bør ha 240.000 innbyggere for å være kvalifisert til å ta imot de oppgavene som er tenkt overført. Men han understreker at noen oppgaver kan Finnmark ta og at «ingen kan vite hvor grensene går» for hvor store de oppgavene kan være.

Dette viser tydelig at Finnmark kan ta over oppgaver uten å måtte slå seg sammen med Troms. Nevnte Tore Eriksen ledet i 2004 et utvalg av fylkesrådmenn som vurderte hvilke oppgaver dagens fylker kunne ta over fra staten.

Utvalget konkluderte med at oppgaver som næringsutvikling, innovasjonspolitikk, kompetanseutvikling og folkehelse kunne gjøres av fylkeskommunene. Grunnen til at disse opplysningene ikke trekkes fram i dagens debatt må skyldes at de river beina under påstanden om at regionreformen står i fare og at 30 000 (!) finnmarkinger kan velte hele prosjektet.