Det svenske valget har fått nordmenn til å sitte oppe langt utover natta for å følge dramaet om hvem som skal styre søta bror fremover.

Det er harde tider og den sosialdemokratiske statsministeren Löfven gir seg ikke før Riksdagen eventuelt slenger ham ut til fordel for Moderaternas kandidat Kristensson.

Nøkkelen ligger for tiden i lomma til det forhatte SD eller i en sprekk hos Alliansen. Jimmie Åkesson nekter ennå å gi seg, uten at partiet og han får innflytelse over hvordan innvandringspolitikken skal se ut de nærmeste årene.

160.000 innvandrere til broderfolket på bare ett år setter dype spor, og flertallet av svenske menn har utrolig nok stemt på SD.

Det er dystert når en tenker på hvilke røtter de har i nazibevegelsen som har fått nytt rotfeste i det snille og forståelsesfulle Europa. Nynazister og ekstreme høyre har seilt seierrike fram de siste årene i flere land.

Noen steder er de kommet langt nok til å innføre grunnlovsendringer som setter oss tilbake til konstitusjoner og statsstyre vi ikke vil vedkjenne oss lenger. Det smaker Hitler-Tyskland lang vei for mange av oss.

Svenske politikere utenom valgvinnerne SD holder Norge som et skrekkens eksempel. Årsaken er at høyrepartiet Frp sitter i regjering her i landet. Fra å være mot alt av skatter og avgifter og en løssluppen omgang med oljeinntektene, har vi fått en finansminister fra partiet som ikke gjør stort annet enn å pålegge oss nye avgifter. Bompenger i milliardklassen skal komme på toppen av flyseteavgift, sukkeravgift og alle andre tiltak som kan fylle statskassen med kroner.

Hvordan var det mulig, kan man spørre seg? De eneste som har dratt en viss nytte av dette er selvsagt de som har hatt størst glede av det. Formueseierne og de største skattebetalerne. Litt har riktignok dryppet på den lille klokkeren også, men oss er det så mange av at det monner lite på hver enkelt.

Staten er blitt viktig for det tidligere så statsskeptiske partiet som Anders Lange og Carl I. Hagen bygde i sin tid. Statsgarantert eldreomsorg har da også blitt til en bærebjelke i politikken deres.

I dag fremstår de derfor ofte som en fløy av det bestående samfunnet. Nazisympatisørene har blitt slengt ut. Rabulistene på høyresiden det samme. Noen ganger ser det ut til at det norske Frp nesten fremstår som en fløy av Arbeiderpartiet. Så avluset er det blitt. Det skal de ha ros for, for det var ingen liten jobb.

Hva var egentlig grepet som skapte dette? Det er det svenskene må spørre seg om. Svaret på det er å slenge en pølse inn i hundekjeften på det rette tidspunktet. Å gi dem makt. Det var nemlig det som skjedde da de ble tatt inn i varmen. I dag er det få politikere som kan beskyldes for nazisympatier i Frp. Noen unntak fins, men lukinga fortsetter internt i rørsla, selv om vi får et og annet tilbakeslag uten at navn skal nevnes i denne omgang.

Gevinsten er at vi ikke har noen massiv ytre høyrebevegelse i Norge. Grunnlaget forsvant med det tidligere Frp. De lammer partier som Vidar Kleppes Demokratene og andre som vantrives i åpent lende. De ekstreme suges inn i der tyngdekraften er størst. I Frp. Noen hysterikere fins enda ute i kommentarfeltene, men de er det få som bryr seg om.

Faktisk skal Frp ha mye kred for dette grepet, siden det sperret for alt av høyreekstreme krefter vi kunne risikert å slite lenge med.

Mest kred skal de ha som hadde innsikt nok til å slenge denne pølsa inn i hundekjeften deres. Det var det bestående samfunnets politikere. De som sluttet å kalle Frp-ere for rasister og nazister.

De er nemlig ikke det, selv om mange av oss ikke liker partiet. De er som oss andre, selv om noen av oss aldri kommer til å gi dem en stemme. For å være rasist må en mene at for eksempel nordmenn er bedre og mer høyverdige enn andre. At vi rasemessig står over arabere. Det var nettopp den fella Jimmi Åkesson gikk i på slutten av den svenske «valrørelsen».

Han sa at det ikke var noe rart at innvandrere ikke fikk jobb siden de ikke var svensker. Da gikk alarmen i TV-ruta og Sveriges Television overreagerte en smule med avskyen sin. Vi får se om de blir dømt i nemnda.

Det er nok mulig at en bør vente litt med denne pølsa når det gjelder SD og Jimmi Åkesson. Det kan være i tidligste laget. Men etter det en forstår, har utrenskingene allerede startet hos Sverigedemokraterna. Nazister trivs stadig dårligere der, og det spekuleres på om en ikke fra ytre høyre bør satse på egne partier for å få fram det ekstreme budskapet sitt.

Det er ingen grunn til å tro at ikke svenske politikere er like kloke som våre egne når det gjelder slikt.

Vi skal passe oss for å gi altfor gode råd til dem, slik høyrefolk og Frp-ere gjør nå om dagen. Dette grepet kommer før eller siden uansett. Om det kommer allerede nå får vi ikke vite før de beinharde forhandlingene går mot slutten hos broderfolket.

Dessuten er ikke svenske pølser noe å skryte av om dagen. De kan sikkert bli bedre senere.