«Katastrofe under oppseiling», sier professor Kjell Arne Røvik til Nordlys. «Fullstendig uten kontroll», skriver redaktøren i Nordlys. Journalist Oddvar Nygård i Nordlys rapporterer om at mørketida allerede har kommet. «Robeklista neste», skriver Christer Pedersen, journalist i iTromsø.
Nei da, det er ikke den bunnløse økonomiske krisa i Argentina, Italia eller Tyrkia som omtales. Det er Tromsø kommunes økonomiske situasjon det dreier seg om. Det vil si, deres oppfatning av Tromsø kommunes økonomiske situasjon.
At den politiske opposisjonen i kommunestyret ønsker å svartmale og fremstille dagens posisjonspartier, Ap, Rødt og SV, som udugelig og inkompetent, er for så vidt en del av det politiske spillet. Og de kan tillate seg å fremme budsjettforslag som er rene Donald Duck-budsjett uten grunnlag i virkeligheten fordi de vet at de ikke blir vedtatt.
Det stiller seg noe annerledes når presumptivt oppegående intellektuelle analyserer og uttaler seg om kommuneøkonomien. Selvsagt bør man høre etter, og våkne opp når katastrofealarmen går. Men hva hvis det er falsk alarm?
Kommuneøkonomien i svært mange kommuner er stram og under stekt press. Underfinansiering av nye oppgaver, ikke minst innenfor helse- og omsorgssektoren, som er det aller største kommunale driftsområdet, blir stadig mer synlig. Samhandlingsreformen ble innført fra 2012.
Vi i Rødt sa allerede da Bjarne Håkon Hanssen som helseminister la fram stortingsmelding 47 i 2009 at kommunene og pasientene kommer til å bli Svarteper. Nå ser det ut til at man kanskje også på regjeringshold ser at det ikke kan fortsette som nå, skal man tro uttalelse fra helseminister Høie nylig. Men det gjenstår å se hva de gjør.
Både den administrative og politiske ledelsen i Tromsø kommune er fullt klar over at løsninga på den økonomiske ubalansen i helse- og omsorg ikke er noe quickfix. Journalist Christer Pedersen har helt rett når han skriver at mye skyldes mangelen på bygningsmasse som er tilpassa pasientenes og brukernes behov.
At det ikke har vært gjort nødvendige investeringer gjennom mange år, merkes prekært nå. Uansett hvor mye redaktøren mener kommunen ikke kan investere seg ut av problemene, er investeringene i helsebygg helt nødvendige. Problemet er at det går for tregt å gjennomføre bygginga.
Enetiltak for enkelte brukere koster i dag over 5 millioner kroner per år fordi det ikke finnes fellestilbud. Det gjøres en formidabel innsats i en vanskelig situasjon fra flere tusen ansatte i Tromsø kommune for å gi god helsehjelp til innbyggerne.
De siste års regnskap og økonomiske rapporteringer viser at det er god balanse mellom budsjett og driftsnivå på de aller fleste sektorene. Selvsagt burde det vært gitt enda bedre tilbud både innenfor kultur/idrett og på skolesektoren. Likeså i støtte til frivillig sektor. Riktignok har vi frigjort nærmere 12 millioner kroner til driftsbudsjettet årlig ved overgang fra byråd til formannskapsmodellen. Men i dag rekker ikke fellen lenger.
I revisjonsmerknad til kommuneregnskapet for 2017, ble kommunelovens krav om realistisk budsjettering, §46.2 tatt opp, særlig for avdeling for helse og omsorg. Likeså lovens krav i §47.2 om rapportering til kommunestyret når større avvik oppdages. Administrasjonssjefen har fulgt dette opp med notatet formannskapet fikk 24.september.
At prognosen nå viser et merforbruk som er over 100 millioner kroner større enn det som ble rapportert i mai i Økonomirapport I, var selvsagt en stor overraskelse, og det ble jo en ekstra dramatisk farge over det hele siden det skjedde dagen før kommunestyret skulle behandle budsjettet for 2019.
LES OGSÅ: Varsler avvik på rundt 230 millioner kroner hos pleie og omsorg (for abonnenter)
Ingen skal stikke under en stol at 230 millioner kroner i budsjettavvik er dramatisk. Men er det så dramatisk som kommentariatet og nett-trollene vil ha det til? Har professor Kjell Arne Røvik rett i at det er en økonomisk katastrofe under oppseiling? Har han undersøkt og analysert kommuneøkonomien i Tromsø før han uttaler seg, eller er hans utsagn om kommende katastrofe basert på utsagn fra den politiske opposisjonen og avisredaksjonenes betraktninger?
Vi vet selvsagt ikke nå hva regnskapet for 2018 vil vise, men det består av noen flere elementer enn bare merforbruket i helse- og omsorgssektoren. Ved siste årsskifte var det oppspart 202 millioner kroner på disposisjonsfondet som var 0 kroner da vi overtok høsten 2015. I budsjettet for 2018 er det satt av ytterligere 90 millioner kroner, til sammen 292 millioner kroner nå.
Utover dette kommer det tilbakebetaling av det ansvarlige lånet til Troms Kraft på 60 millioner kroner som vi finansierte med disposisjonsfondet i 2017. Havbruksfondet vi gi cirka 30 millioner kroner. Det kan også forventes utbytte fra Tromsø Parkering AS og Remiks AS for 2018. Det er heller ikke usannsynlig at skatteinngangen på grunn av den høye sysselsettinga vil være god. Mye tyder på at regnskapet for 2018 på ingen måte vil bli en katastrofe, tvert imot.
Så får vi bare ta med oss at journalist Oddvar Nygård mener at man ikke skal ta hensyn til finansinntektene når økonomien i Tromsø kommune skal vurderes.
Selv om regnskapsresultatet for 2018 blir positivt, betyr ikke det at det ikke er mørke skyer på himmelen for årene som kommer. Arbeidet med omdanning av strukturene i helse- og omsorgssektoren må fortsette, både for å kunne lage mer treffsikre budsjett, men ikke minst for å redusere og få bukt med de områdene som genererer det unødvendige merforbruket.
Det må også overfor Stortinget og regjeringa settes et skarpere søkelys på hvordan kostnadene for pasientbehandling skyves over fra spesialisthelsetjenesten (UNN) til kommunen. Vi skal likevel gjennomføre investeringene på dette området som uten tvil er utgifter til inntekts ervervelse og til beste for pasientene, uansett om redaktøren i Nordlys mener det er fullstendig galt å investere.