Veldig interessant at vil ikke kommunestyrerepresentant Ann-Sissel Enoksen (By- og landlista) lengre kommentere tallgrunnlaget og de konsistente tallene og fakta som hun først forsøkte å vri på i sitt innlegg 27.10.23, og som jeg påpekte 30.10.23. Ved å blande sammen tallstørrelser og forsøke å regne inn «bynære distrikter» for å få 7.000, eller var det 10.000 innbyggere eller velgere (?), som man så påberoper seg å være talsperson for.

Når man da blir grundig avslørt og stilt i forlegenhet, fordi det ikke er mulig å bortforklare velgerstatistikk som kommer i faste størrelser, så vil hun ikke lengre kommentere det som var utgangspunktet for hele saken. Det er avslørende. For igjen forsøker hun å vri saken bort fra fokus på innholdet og funn som alle lett kan regne på selv og alltid vil komme ut med samme resultat. Da er det helt i tråd med Ann-Sissel Enoksens vanlige metode, at hun da kaller det for hersketeknikk eller at noen er belærende.

Dette har vi opplevd så mange ganger i kommunestyret gjennom de siste årene, hvor Enoksen benytter sin taletid til å komme med bombastiske påstander om distrikt i mange politiske saker som ikke engang handler om det, for så ettertrykkelig å få dokumentert og bli avslørt i at påstandene ikke stemmer. Jeg konstaterer at dette forutsigbart er blitt hennes vanlige metode. At det også er å innta den samme offerrolle som påpekt er lett å se. Men igjen – å vise til at man forsøker å manipulere velgerstatistikk og vri fakta er faktisk påpeking av akkurat det fenomenet, og ingen hersketeknikk. Det får Enoksen faktisk tåle, spesielt siden hun har rollen som folkevalgt.

SLÅR TILBAKE, IGJEN: Jarle Heitmann utfordrer nok en gang Ann-Sissel Enoksen (By- og landlista), denne gang for ikke å tørre å kommentere tallgrunnlag og fakta. Dette bildet ble tatt på rådhuset mens Heitmann var folkevalgt. Foto: Ronald Johansen

Så konstaterer jeg at Enoksen igjen tar bildetekst hvor det står «ikke peiling» som et utsagn fra meg, men som man tydelig ser er iTromsøs formulering, som må stå for deres regning. Så å bruke det slik hun gjør i svarinnlegget hennes blir ganske malplassert. Deretter gjør hun opptil tre såkalte «tolkninger» av hva hun tror jeg mener og står for, uten at det noen gang er uttrykt av meg. Mitt konstante håp er at slike debatter kan ha mer redelighet i seg, slik at Enoksen slutter å «tolke» og heller forholder seg til hva som faktisk blir uttrykt av noen.

Det er selvsagt fullt ut lov å ha ulike perspektiver og meninger. Men det er jo ikke i det hele tatt hva dette dreier seg om. Fra starten av har det dreid seg om en konsistent analyse over faste tallstørrelser, som ikke kan gjøres på noen annen måte og som hundre personer, samtlige vil kommet til samme resultat. Når da Enoksen forsøker å vri på og bortforklare, er ikke det ulike perspektiver eller virkelighetsoppfatning, det er å være upresis i gjengivelsen av fakta, for å fremme en virkelighetsoppfatning som ikke stemmer. Og igjen – å bli avslørt på det, at det poengteres, er ingen hersketeknikk. Det er å påpeke fakta.

Men hva jeg står for, er at i stedet for å argumentere faktabasert for sakene som er viktig for distriktene, som jeg faktisk ramset opp i mitt innlegg og som Enoksen bare repeterer, velger hun i stedet bruke tiden sin på noe så trivielt som velgerstatistikk og en «avdanket politiker» som meg. Da har Enoksen helt feil fokus. Så det er heller ikke en kritikk generelt av «distriktsrepresentanter» som Enoksen feilaktig forsøker å klistre på meg ved å «tolke». Det er en kritikk av at kun Enoksen selv, fordi det er nettopp hennes fokus, som gjør at hun mangler gjennomslag for sitt syn i de folkevalgte organer hun frekventerer.

Derfor skal jeg også benytte anledningen til å kommentere Enoksens «tredje tolkning»; om at dette er et stikk til Mari-Ann Benonisen. For det er her Enoksens tolkninger tydeligst ikke er redelig og blir så feil. Ja, jeg er uenig med Benonisens bruk av «bynære distrikter», og påstanden om underrepresentasjon, noe jeg har kommentert og hvor jeg visste til at selve grupperingen følger hennes uttalelser. Men jeg har stor respekt for den innsatsen Mari-Ann Benonisen gjorde som folkevalgt i min gruppe i løpet av åtte år. Hun prøvde faktisk, og sto som forslagsstiller for flere konkrete og gode forslag. Det Benonisen vet, som nok kommer som «et sjokk» for Enoksen, er at jeg faktisk sto som medforslagsstiller til flere av de forslagene som ble levert inn, som bl.a. lokale innkjøpsavtaler og lokalbutikk og turistvert. Jeg er derfor like frustrert som Benonisen over den manglende oppfølgingen av hennes og mine forslag, noe jeg også har uttalt i kommunestyret flere ganger. Det betyr også at jeg har forståelse for Benonisens følelser av å være et distriktsalibi. Men jeg mener faktisk at hennes innsats også i egne øyne undervurderes. For jeg vet hvilken betydning hennes innsats hadde for å opprettholde både kommunal tjenesteproduksjon i Lakselvbukt, lokalbutikken og ikke minst fornyet fokus på Tromsøs eierskap til Lyngsalpene. Hun har gjort en forskjell! Så tilbake til at kritikken om fokus og innsatsen er ikke rettet mot «distriktsrepresentanter», men Enoksen selv. For der Benonisen kan vise til flere konkrete forslag og politisk gjennomslag i kommunestyret, kan man jo spørre – hvor mange slike konkrete forslag har Enoksen fremmet den siste perioden og fått gjennomslag for? Jeg kan ikke huske noen. Men dersom fokuset og tidsbruken fortsatt skal være å gå løs på fakta, så blir det kanskje ikke så mange i fremtiden heller.

Min metode er å ta Enoksens påstander med knusende ro. Det avslører egentlig bare igjen at hun gikk hardt ut, blir avslørt og nå forsøker å gjøre det til en slags «hersketeknikk». Det er egentlig ganske trist for nettopp distriktenes sak, som fortjener å få faktisk oppmerksomhet som konkrete saker og en politisk oppfølging av det. Som alle innbyggere i Tromsø gjør for sine saker.