I debatten om skolegrenser er det fort gjort å gå seg bort i egeninteresser og argumenter om sitt eget barn. Når politikerne i Tromsø kommune snart skal ta den viktige beslutninga om skolegrenser, er de nødt til å finne den totalt sett beste løsninga for oppvekst- og læringsmiljøene på Tromsøya. Denne løsninga skal i tillegg stemme overens med vedtatte planer for transport og miljø.

Dette er ingen lett jobb. Vi hadde imidlertid forventa ei innstilling fra kommuneadministrasjonen som var mindre prega av stemmene til særinteresser og mer opptatt av hvilke prinsipper Tromsø kommune bør følge. Vi ønsker å pense debatten inn på noen av disse.

Nærskoleprinsippet: Opplæringsloven sier at elever skal kunne gå på sin nærskole om de ønsker det. Administrasjonen sitt forslag til nye skolegrenser for ungdomsskolene bryter åpenbart med dette. Samtidig innser vi realiteten: Antall elever som sokner til Sommerlyst skole er faretruende nært kapasitetsgrensa.

Vi har tidligere sett forslag om å overføre avgangselevene ved enkelte barneskoler i samla flokk til nye ungdomsskoler. Det er også kommet tanker om å opprette ungdomsskole ved Fagereng skole eller i lærerskolebygget på Bjerkaker, med hensikt å gi ungdommene på Sør-Tromsøya en nærskole.

I stedet har vi fått ei innstilling som gir de så langt klareste inngrepene i nærskoleprinsippet, som splitter klasser og klassetrinn – og dermed bryter et annet viktig prinsipp som Tromsø-skolen hittil har fulgt, og som i tillegg motvirker kommunens tiltak, mål og planer på områder som trafikk, miljø og integrering.

Splitting av klasser og trinn: Politikerne kan bli nødt til å fire på nærskoleprinsippet, men har de virkelig tatt standpunkt til om en skal kunne dele opp klassetrinn ved overgangen til ungdomsskole? Dette er et viktig spørsmål med potensielt store følger for elevenes trivsel og sosiale læringsmiljø.

Kommuneadministrasjonen har nemlig levert et løsningsforslag som muligens fremstår som bedre for noen sine barn, men som totalt sett bidrar til å splitte opp flere oppvekstmiljø og forringe læringsmiljøet for enda flere elever enn det opprinnelige forslaget. To skoler blir delt og delingslinja gjør at flere elever neste høst vil måtte starte på ny skole med noen få – eller helt uten – medelever fra sin gamle klasse.

Farlig skolevei og økt trafikk: Det nye forslaget medfører at elever fra nordlige del av Prestvannet og Gyllenborg skolekrets skal gå på Grønnåsen ungdomsskole. Avstanden til skolen gir ikke rett til busskort, selv om skoleveien tar opptil 40 minutter til fots, og det er flere forhold som gjør sikkerheten dårlig:

Det er stor trafikk og mangler gangvei, fortau og overganger på mange av veiene som fører til Dramsvegen – som i seg selv er overbelasta som sykkel- og bussvei. Når bilene spinner og bussene sklir i Haakon VIIs gate, er den uegna som skolevei. Men det vil ikke være noen vei utenom.

Det er dermed stor sannsynlighet for at denne løsninga vil bidra til økt biltrafikk, som forverrer trafikksikkerheten og gir et negativt miljøbidrag. Politikerne risikerer altså å redusere effekten av investeringa de har gjort i byutviklingsprosjektet Tenk Tromsø. Et regnestykke som bare teller utgiftene til skoleskyss, som i saksdokumentet fra administrasjonen, er derfor altfor snevert.

Oppvekstmiljø og flytende skolegrenser: Skolekretser er ikke tilfeldige. De sammenfaller ofte med andre naturlige inndelinger og utgjør helhetlige oppvekstmiljø som er støtta av trafikale løsninger og nærmiljøprosjekt.

Skolekretser som bygger på oppsplitting av barneskolemiljø, vil bryte med disse naturlige grensene og svekke de fellesskapene som bygges rundt idrettslag, fritidsaktiviteter og bydelstiltak.

Tromsø er en by i vekst og enkelte bydeler vil vokse mye. For eksempel er det planlagt bygging av over 200 boliger på Alfheim. Hvis en nå åpner for å splitte barneskoler ved overgang til ungdomsskole, vil det føre til flytende skolegrenser som endrer seg ved behov. Dette er det motsatte av den forutsigbarheten politikerne har tatt til orde for i tidligere behandling.

Bærekraftige løsninger: Kimen til problemet er Sommerlyst skole, som ble bygd for liten på grunn av forelda reguleringsplaner. I stedet for å vente på ei ordentlig behandling av skolebehov og -struktur, ble det gjort et hastevedtak som vi alle lider under få år senere.

Nå må samtlige politiske partier holde hodet kaldt. Ikke forsøk å løse denne floken ved å lage et lappeteppe av oppvekstmiljøene til barna våre, som samtidig reduserer verdien på de investeringene kommunen gjør i oppvekst og miljø!

Behovet for en nærskole på Sør-Tromsøya øker stadig. Den midlertidige løsninga, mens vi venter på denne, må ikke være å splitte barneskolemiljøene. Høringa foran kommunestyrets behandling av ungdomsskolegrensene i 2017 (PS 0049/17) viste at den store majoriteten er enig i dette.

Vi ber politikerne bli enige om noen varige prinsipper for skolegrensene på Tromsøya – til beste for barn, foreldre, oppvekstvilkår og bymiljø.