I Tromsø kan vi se toppidrett på mange arenaer. TILs herrelag er i Eliteserien. Basketballklubben Tromsø Storm har både herre og damelag i toppdivisjonen. Det samme gjelder volleyballklubben BK Tromsø, hvis kvinnelag er Norges beste, for å nevne noen av de mest kjente. I løpet av nær framtid, kanskje allerede i høst, vil også et kvinnelag i fotball komme i den samme klubben, som et toppserielag.

Et fellestrekk viser det seg at alle har. Ingen av dem er, relativt sett, spesielt attraktiv for den gjengse tromsøværing.

Onsdag kveld hadde TIL 2020, det nevnte kvinnelaget i fotball, en cupkamp der målet var å slå en rekord som i utgangspunktet fremstår overkommelig. Her var det mobilisert for å få tilskuere uka i forkant. Lokalavisene var på plass og NRK sendte direkte inn i Nordnytt der de ventet i spenning på om rekorden skulle falle.

Tilbake i mai 1998 var det 1.159 tilskuere inne på kunstgresset i Tromsdalen for å se Fløya møte Asker i Toppserien. Den innehar fortsatt rekorden for en fotballkamp på kvinnesiden i Tromsø, også etter cupkampen mot Lyn. Det ble en skuffelse, og da tenker jeg ikke på at laget tapte 1–3. Riktignok er 459 tilskuere rekord for TIL 2020, en klubb for toppsatsing på kvinnesiden i Tromsø som bare har eksistert i halvannet år.

Jeg så med selvsyn gleden hos mange av de som satt på tribunen, da Sandra Simonsen sendte laget opp i ledelsen, som dessverre ikke varte kampen ut. Konteksten var likevel noe annet. Her var det forsøkt å nå ut til folk i forkant. Mange var invitert, og hovedsponsoren kjøpte attpåtil billetter som mannen og kvinnen i gata kunne hente ut gratis.

Rekorder for antall tilskuere i kvinnefotball slås nærmest hver uke. For halvannen uke siden var 10.582 tilskuere inne på kampen mellom Brann og Vålerenga. Den sto bare en uke. 11.636 var på plass da RBK spilte mot Brann på Lerkendal, og satte en ny milepæl for klubbkamper.

Om noen dager skal Norge spille oppkjøringskamp før EM i sommer mot New Zealand på Ullevaal stadion. Der er det allerede solgt over 10.000, og målet er å slå en rekord på 15.762 for landslaget, som går tilbake til Per-Mathias Høgmos tid som landslagssjef i år 2000.

Jeg forstår derfor godt at TIL 2020 tenkte at en rekord kunne være innen rekkevidde, og skal ha for ambisjonen. Tross alt har de ifølge nifs.no 127 tilskuere i snitt i seriekampene denne sesongen, noe som i praksis betyr menigheten. Svaret de fikk onsdag er ikke spesielt oppløftende, selv om de involverte etter kamp gjerne vil få det til å fremstå som de var fornøyde. Den går heller inn i en trend som bare blir sterkere og sterkere i Tromsø.

Mye har vært skrevet om TILs herrelags tilskuertall gjennom årene. Så ille som det har vært i år, er uten sidestykke i TILs eliteseriehistorikk tilbake til 1986, koronaåret 2021 selvsagt unntatt. Bare 2.225 tilskuere er snittet etter fem hjemmekamper på Alfheim. En oversikt fra Eurosport viser at det setter TIL sist på akkurat den tabellen. Bak Jerv. Bak Kristiansund. Bak Haugesund. Til og med etter Sandefjord. Så sent som i 2019 var snittet 3.300, noe som var å anse som svært lavt her i byen.

Basketball og volleyball opplever den samme effekten. Så sent som for 10 år siden var det ikke uvanlig at Tromsø Storm samlet rundt 2.000 mennesker inne i Tromsøhallen på viktige oppgjør. Hvis jeg er snill, var det i underkant av 200 inne på kampene jeg var innom i vinter.

BK Tromsøs kvinnelag er helt i toppen av norsk volleyball, men opplever oftest at det er de samme par hundre ansiktene som vanligvis stiller opp. Da de spilte en historisk europacupkamp, den første for et tromsølag på kvinnesiden, i fjor høst, kom det 500 tilskuere. Til sammenlikning kom det 3.000 da BK Tromsøs herrelag møtte Panathinaikos i samme hall i 1983.

Nå vil mange tenke at det er mange grunner til at tromsøværinger velger bort idrett i hallen eller på stadion. Toppturer, hytteliv, sosiale medier, streamingsendte kamper, koronaeffekt, engelsk og internasjonal toppfotball brukes er noen av de mest kjente argumentene. Denne konkurransen vil neppe endre seg, men tvert imot forsterkes.

Et annet argument er at «det er slik overalt». En sannhet som har vist seg å være unyansert. Den samme lista som viste at TILs herrelag ligger sist i antallet som kommer på kamp, fortalte også at ni av 16 elitelag for herrer har en økning.

En kompis av meg hadde besøk av en fotballinteressert journalist som jobbet for det gigantiske og velkjente magasinet 4-4-2 i Frankrike for drøyt 15 år siden. Franskmannen fikk oppleve både bylivet og en tur på Alfheim. Han var i fyr og flamme over hvor heldige vi var i Tromsø som hadde slik idrett å by på, på «nordpolen», der nærmeste motstander befant seg over tusen kilometer lenger sør.

Hvorfor dette har endret seg såpass radikalt, får du omtrent like mange svar og forklaringer på som hvem du spør. Fakta er uansett ikke til å underslå. Tromsø har mistet interessen.