– Jeg hadde egentlig tenkt å ta med en sånn spisbar tallerken hit i dag så dere kunne få se den, men en av kollegene mine på kontoret spiste den opp i går.

Marianne Saus er Bukta-festivalsjef og snakker til deltakerne på Klimapartnere Troms sitt temamøte «Plastfri Troms» som ble avviklet ved UiT tirsdag. Her samlet rundt 30 personer seg for å høre på innspill om plast fra ulike hold, og jobbe med kreative løsninger til hvordan man kan redusere bruken av plast. Buktafestivalen er i full gang med å gjøre sitt for miljøet:

– Vi skal bruke dette året til å kartlegge hvilket forbruk av engangsplast vi har på festivalen. Vi er allerede i gang med å se på alternativer, blant annet biotallerkener og bestikk laget av tre. Allerede har vi drikkebegre av laget av det nedbrytbare materialet PLA, sier Saus.

Matvarer i ryggsekken

DYRERE PLASTPOSER: Bård Jørgensen i Remiks spurte studenter om hva som skulle til for at folk ikke skal bruke så mange plastposer. Ett av forslagene var å gjøre plastposene veldig mye dyrere enn de er i dag. Med på gruppa er senterleder på Jekta, Laila Myrvang, og Leif Martin Haugen i kommunen.

«Sprinten» er den nye workshopen, hvor man fokuserer intensivt på et problem i kort tid og presenterer noen løsninger på problemet. Det var NODAs Bjørn Heggdal som arrangerte sprinten. Her skal det altså ikke jogges, men spurtes med stoppeklokke. De rundt 30 deltakerne ble delt inn i fem grupper som kjapt skulle finne løsninger på problemer som engangskopper og -bestikk, drikkekartonger, snusbokser, plastposer og godteriemballasje.

Liv-Cecilie Evenstad i fylkeskommunen sier at de har startet Klimapartnere for å samle ulike organisasjoner og bedrifter som kan utgjøre en forskjell.

– Mange av oss er storkunder og vil kunne kreve endring fra produsenter og leverandører, mener Evenstad.

Gruppearbeid

FORSKER: Jannike Falk-Andersson er forsker i SALT, kompetansebedriften som arrangerte temamøte og «sprint» med målsetting om å skape et plastfritt Troms.

Mens gruppene jobba gikk arrangør Jannike Falk-Andersson, forsker i kompetansebedriften SALT, rundt og kikket.

– ASVO plukker søppel i Storgata og det vi jobber med å finne nye løsninger på her i dag er den type ting som de finner mest av, forteller Falk-Andersson.

– Det er viktig med god forskning når man skal finne nye løsninger, slik at man ikke erstatter ett miljøproblem med et annet. For eksempel er det flere butikker som nå har erstatta plastposer med papirposer, men så viser det seg at papirposer er mer miljøfiendtlig å produsere fordi det trengs mye vann og ulike giftige stoffer i produksjonen av papirposer, sier hun.

– Hva er løsningen på bærenettproblemet, da?

– Kanskje man skal gi rabatt på frukt og grønt til dem som har med seg ryggsekk eller eget handlenett til å bære varene i, foreslår hun.

Bestikk av fiskebein

Bård Jørgensen i Remiks har tatt gruppa si med rundt på campus for å spørre studenter om hva som kan få dem til å bruke færre plastposer. Én student foreslår å øke prisen til fem kroner per pose, mens en annen mener at et forbud kan være veien å gå. Etter at gruppene har jobba ei stund skal resultatene av sprinten presenteres i plenum. Kaffegruppa foreslår at kaffe skal være dyrere hvis du skal ha den i engangskopp, og de som jobbet med avfall fra snus foreslår å selge snus i løsvekt. Gruppeleder Marianne Saus sier at de har funnet løsningen på bestikk og tallerkener:

– Vi ser for oss tallerkener laget av tang og fiskeskinn. Ellers har vi tegnet fiskebeinsbestikk og fiskepinner, samt bruk av rekeskall til å lage tallerkener av. Her er det bare å søke Innovasjon Norge om støtte, sier Saus, godt fornøyd med gruppas innsats.