Hvalen som strandet på Sotra i januar 2017 ble en vekker for mange. Den var utsultet fordi mage og tarm var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak.

Andre effekter av plast

«Plasthvalen» førte til at et voldsomt fokus på strandrydding av plast. Når Framsenteret nå lanserer det nye forskningsprosjektet «Plast i Arktis», er andre problemstillinger aktuelle.

– Vi vil være opptatt av plastens betydning og effekten for menneskekroppen. Er det et problem at det er plast i fisken vi spiser, og hvordan påvirker det oss? Vi ønsker å samle de ulike fagmiljøene som forsker på plast. Da vil vi kunne få et helhetlig bilde av plastproblematikken, for å kunne gi råd til myndighetene, sier forskningskoordinator Kathryn Donnelly på Framsenteret og forsker Ingeborg G. Hallanger på Norsk Polarinstitutt.

Framdagen

Framsenteret består av 21 institusjoner som driver med tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi.

– Mange jobber med plast, men det er for lite sammenheng i det som gjøres. Med «Plast i Arktis» ønsker vi å få til mer samarbeid mellom de ulike forskerne.

Onsdag presenteres det nye forskningsprogrammet i forbindelse med den årlige Framdagen. Samme dag er det offisiell åpning av nybygget til Framsenteret, med blant andre klima- og miljøminister Ola Elvestuen til stede.

Forskningsstøtte

Framsenteret har fått tre millioner kroner i støtte fra Klima- og miljødepartementet til det nye forskningsprogrammet.

– Vi har fått i oppdrag fra departementet om å forske på plast. «Plast i Arktis» er det syvende forskningsprogrammet vi starter, alle på bestilling fra offentlige myndigheter. Claudia Halsband på Akvaplan Niva leder arbeidsgruppen for «Plast i Arktis». Hun lanserer prosjektet på onsdag. Statsråden vil nok også si noe om dette, sier formidlingskoordinator Helge Markusson på Framsenteret.

Han legger til at plast vil bli hovedtema under neste års Artic Frontiers-konferanse.

– Vi skal også markere prosjektet under konferansen Arctic Circle i Reykjavik i oktober.

–Et merkeår

– Hav og vind sørger for at plasten havner i Arktis, og mens det til nå har vært fokus på opprydding, har det ikke vært forsket på skadevirkningene av plast på mennesker og økosystemene, sier Markusson.

Han mener nybygget til Framsenteret bidrar til ytterligere å styrke Tromsøs forskningsposisjon i nordområdene.

– 2018 blir et merkeår. Arktisk biologi har fått nybygg, vi har fått nytt forskningsskip og nå nybygg til Framsenteret.

– Dette er en milepæl for både Tromsø, Nord-Norge og Norge, som vil være et verktøy for forskning på nordområdene. Det vil bli et utstillingsvindu for hva Norge gjør for å forvalte nordområdene, sier direktør Frode Kjersem på Framsenteret.